cover

Googler

Parlour

CD (2002) - Temporary Residence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Instrumental / Math Rock / Alternativ / Post-rock / Krautrock

Spor:
Jololinine
Distractor
Over the Under
Regulkfro Reel
Hop Pife
Svrendikditement

Referanser:
The For Carnation
Slint
The Mercury Program
Salvatore
Rodan
Don Caballero

Vis flere data

Se også:
Octopus Off-Broadway - Parlour (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Årets andre fra Parlour

En mer variert og hardere utgave av Parlour denne gangen, bare få måneder etter debuten.

Bare få måneder etter debuten Octopus Off-Broadway slipper Parlour sin andre fullengder i 2002, titulert Googler. Igjen er det opptak fra de siste fire-fem årene Louisville-blekkspruten Tim Furnish og hans seks kompanjonger nå endelig har gitt ut. Googler består av to spor hver fra årene 1997-1999, fra hjemmeopptakene fra '97 til de to nyeste, Jololinine og Over the Under, som er tatt opp sammen med Paul Oldham i hans Rove Studios.

For de som i likhet med undertegnede fant behersket glede i Octopus Off-Broadway er det godt å kunne melde at Googler er hakket mer muskuløs, med enda mer vekt på bandets groovy sider. Parlour spiller fortsatt meditativ instrumentalrock med gitar, bass, trommer og keyboards som viktigste våpen, men de seks låtene (fordelt over 40 minutter) er generelt mer poengterte, hvassere og mer kontante i avleveringen enn tilfellet var på Octopus. Parlour vil sikkert fortsatt bli stashet inn i post-rockarkivet, og venner av Aerial M, The Mercury Program og Tortoise vil nok gosse seg like mye over denne som forgjengeren. Men der man på sistnevnte tenderte til å falle inn i et ambient stemningsleie guffes det hardere på denne gangen. Parlour baserer seg på de suggestive trekkene fra krautrocken, men inkluderer snev av electronica og mathrock (Slint, Rodan). Særlig heftige - om ikke så overvettes spennende - er de dansbare hypnosene Distractor og Over the Under, som bør gjøre Parlour til et naturlig referansepunkt for alle som heier på band mellom Slint og Tortoise. På Hop Pife og avslutningspartiet til Regulkfro Reel presenteres vi et mer elektronisk rettet uttrykk nærmere Aphex Twin og Boards of Canada. Med sine dunkle bakgrunnsrytmer, skumle effekter og hypnotiserende klokkespill gis Hop Pife et aldri så lite skrekkfilmpreg. Det er likevel avslutningen Svrendikditement som er platens virkelige koloss. Her kuttes den stimulerende rytmikken opp i forstyrrende støydoser ikke ulikt det Out Hud presenterte på en annen av årets bedre skiver, Street Dad (Kranky).

Nå har Tim Furnish gjennom sine to Parlour-skiver vist noe av hva han er god for, uten at han tilsynelatende har fordypet seg i en bestemt retning. Det medfører et noe variert resultat, og hvis han hadde samlet årets to plater til en - bestående utelukkende av mine favoritter selvsagt - så hadde det blitt en av årets beste. Slik det er nå har Parlour gitt ut to bra+ album i løpet av en høst, og bare det er jo mer enn de fleste kan drømme om. Jeg anbefaler i hvert fall Googler et hestehode foran Octopus Off-Broadway, og håper og tror han vil fortsette sin eksperimentelle reise om ikke altfor lang tid.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


MJ Cole - Back To Mine - A Personal Collection For After Hours Grooving

(DMC)

MJ Cole har brøytet vei for UK Garage og 2-Step på hitlistene. Her avslører han hva som har inspirert ham og hans meningsfeller.

Flere:

Green Day - American Idiot
The Lionheart Brothers - Matters Of Love And Nature