Genre:
Rock
Stiler:
Instrumental / Math Rock / Alternativ / Post-rock / Krautrock
Spor:
Jololinine
Distractor
Over the Under
Regulkfro Reel
Hop Pife
Svrendikditement
Referanser:
The For Carnation
Slint
The Mercury Program
Salvatore
Rodan
Don Caballero
Se også:
Octopus Off-Broadway - Parlour (2002)
Årets andre fra Parlour
En mer variert og hardere utgave av Parlour denne gangen, bare få måneder etter debuten.
Del på Facebook09.12.2002
Bare få måneder etter debuten Octopus Off-Broadway slipper Parlour sin andre fullengder i 2002, titulert Googler. Igjen er det opptak fra de siste fire-fem årene Louisville-blekkspruten Tim Furnish og hans seks kompanjonger nå endelig har gitt ut. Googler består av to spor hver fra årene 1997-1999, fra hjemmeopptakene fra '97 til de to nyeste, Jololinine og Over the Under, som er tatt opp sammen med Paul Oldham i hans Rove Studios.
For de som i likhet med undertegnede fant behersket glede i Octopus Off-Broadway er det godt å kunne melde at Googler er hakket mer muskuløs, med enda mer vekt på bandets groovy sider. Parlour spiller fortsatt meditativ instrumentalrock med gitar, bass, trommer og keyboards som viktigste våpen, men de seks låtene (fordelt over 40 minutter) er generelt mer poengterte, hvassere og mer kontante i avleveringen enn tilfellet var på Octopus. Parlour vil sikkert fortsatt bli stashet inn i post-rockarkivet, og venner av Aerial M, The Mercury Program og Tortoise vil nok gosse seg like mye over denne som forgjengeren. Men der man på sistnevnte tenderte til å falle inn i et ambient stemningsleie guffes det hardere på denne gangen. Parlour baserer seg på de suggestive trekkene fra krautrocken, men inkluderer snev av electronica og mathrock (Slint, Rodan). Særlig heftige - om ikke så overvettes spennende - er de dansbare hypnosene Distractor og Over the Under, som bør gjøre Parlour til et naturlig referansepunkt for alle som heier på band mellom Slint og Tortoise. På Hop Pife og avslutningspartiet til Regulkfro Reel presenteres vi et mer elektronisk rettet uttrykk nærmere Aphex Twin og Boards of Canada. Med sine dunkle bakgrunnsrytmer, skumle effekter og hypnotiserende klokkespill gis Hop Pife et aldri så lite skrekkfilmpreg. Det er likevel avslutningen Svrendikditement som er platens virkelige koloss. Her kuttes den stimulerende rytmikken opp i forstyrrende støydoser ikke ulikt det Out Hud presenterte på en annen av årets bedre skiver, Street Dad (Kranky).
Nå har Tim Furnish gjennom sine to Parlour-skiver vist noe av hva han er god for, uten at han tilsynelatende har fordypet seg i en bestemt retning. Det medfører et noe variert resultat, og hvis han hadde samlet årets to plater til en - bestående utelukkende av mine favoritter selvsagt - så hadde det blitt en av årets beste. Slik det er nå har Parlour gitt ut to bra+ album i løpet av en høst, og bare det er jo mer enn de fleste kan drømme om. Jeg anbefaler i hvert fall Googler et hestehode foran Octopus Off-Broadway, og håper og tror han vil fortsette sin eksperimentelle reise om ikke altfor lang tid.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp