Egg

PowerSolo

CD (2006) - Crunchy Frog / MBO

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Aaaouu!

Dansker prøver seg på det norske markedet. Til tross for flittig bruk av universell vokalkoring, er denne for ujevn til at vi kan forvente erobring.

Av Kine Jeanette Solberg

Del på Facebook28.10.2007

Dansker prøver seg på det norske markedet. Til tross for flittig bruk av universell vokalkoring, er albumet for ujevnt til at vi kan forvente oss erobring.

Det er noe utrolig humørsmittende med vokalkoring. "Aooou, ooa-ooa, uuu-uau." Hvem lar seg ikke rive med av slikt? Kanskje er det nettopp denne typen koring som gjør at jeg får en følelse av hygge tidlig i dokumentarfilmen Cracked Actor, selv om David Bowie her veier 30 kilo og er like hvit som de tingene han levde av på denne tiden; kokain og melk. "Aouuu" synger han med morsomme grimaser til Aretha Franklins Natural Woman, mens han sitter i baksetet av en bil med en melkekartong i fanget.

Egg, danske Powersolos tredje album åpnes med en låt som benytter seg av nesten identisk aoouuu-koring som i nevnte filmsekvens. Utelukkende på grunn av dette smiler jeg allerede. Vokalist Kim Kix (Som forresten ligner veldig på vår egen Pushwagner) veksler her mellom å snakkesynge og å skrikesynge, og mestrer å gjøre begge deler på en sjelfull måte.

Den dype vokaleffekten på andrelåta, Knucklehead, minner meg plutselig om flere av låtene på Butthole Surfers-plata Electriclarryland som av ukjent grunn havnet i samlingen min på ungdomsskolen. (Jeg tror det hadde noe med det tøffe bandnavnet, og det tøffe coveret med en blyant stukket inn i et øre, med blodsprut som resultat. )

Powersolo er i sitt hjemland kjent for å leke seg med rockabilly, punk, country, blues og surf, men dette er første gang de prøver seg på det norske markedet. Om det er av hensyn til skjøre nordmenn er usikkert, men denne gangen er det mindre Cramps-punk, og mer allsang og tilgjengelighet enn på deres tidligere utgivelser.

Egget er fylt med en god dose raske humørspredere, pluss noen roligere countrynummer. Plasma Crystal Dope, Beastie Boys pastisjen med Dwarves-refreng, tilhører den første gruppen. Det gjør også Messerschmidt, som må være ment som temalåt til en obskur detektivserie.

Folkelig, universalt og inkluderende er flere ord jeg kommer på i min lille uplanlagte hyllest til vokalkoringen. Det er jo ikke rart det er lett å bli revet med når man kan synge med etter en halv gjennomhøring. Dette bevises på Dans Les Rue de Paris – et glansnummer i vokalkoringens navn. Denne låta oppfordrer mer enn noen annen på albumet til å riste løs og hoppe rundt. Noe jeg imidlertid ikke klarer å riste av meg er det primale(?) behovet for å være på en fest, ha på gøyale hatter, holde hverandre på skuldrene og marsjere i tog mens vi slenger ut ben og armer synkront til nettopp denne låta.

Det som trekker festen ned, er at det hele tiden skal være så morsomt og crazy, også på de rolige låtene. Kix synger om nøttene sine, om fuglen sin, og katten din. Ikke det at jeg har noe mot platthet, jeg er vel snarere en forkjemper. Men man blir kanskje litt sliten og lite mottagelig for slik etter man har hoppet rundt i tog i en halvtime.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: