Adrian Orange & Her Band

Adrian Orange

CD (2007) - K Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Fremmede klær

En hvit indieaner går ethiopique! Ikke helt Mekuriansk, men tidvis medrivende.

Av Bjørn Hammershaug

31.12.2007

Han kan jo ikke synge noe særlig, den godeste Adrian Orange. Hans frie tilnærming til klang og toner fungerer fint når han driver med sitt mer lo-fi baserte visemakeri, men som storbandleder faller han litt gjennom. Det er synd, men et faktum som trekker ned på denne platen.

Adrian Orange (som vi kjenner fra f.eks Thanksgiving) kommer fra samme krets oppe i det nordvestlige hjørnet som har fostret Calvin Johnson og Phil Elvrum (begge er med her), og han har definitivt lært et og annet fra denne kanten. Med konstellasjonen Adrian Orange & Her Band forsøker han å utvikle sitt musikalske språk en god del. Her blir hans viser omgjort fra sprukkent viseknitter til groovy africana med en bøling av hornblåsere, vokalister pg slagverkere.

Ideen er god, men gjennomføringen når ikke helt frem til mål. Vi bør alle huske The Ex sitt samarbeid med etiopiske Getachew Mekuria som et strålende eksempel på at det er mulig å fusjonere ulike stilarter, uten å trekke den sammenligningen for langt. Orange har ikke den samme pondusen, han er mer som en Will Oldham eller Jonathan Richman som har gått seg vill i jungelen, skjønt mange vil sikkert også bli sjarmert av hans sjanglete vokalfremføringer rundt det kompetente bandet. Jeg finner den ofte som et irritasjonsmoment.

Når det er sagt, det er en del fete øyeblikk her. Gi A Flower Is Mine en annen røst, så har vi en floorfiller når som helst. Koret som kommer inn på Give to Love What Love's slår aldri feil, med den påfølgende saksofon-soloen til Ben Hartman som perfekt avrunding. Det fyldige orgelet som pumper inn mot slutten av Then We Play oser av svetten til Booker T.

Orange er fremdeles veldig ung, og han fortjener en tommel opp for å prøve ut slike ting. Han trenger, litt fleipete sagt, bare å bytte ut seg selv for å få det hele til å sitte skikkelig.

Groovissimo

Bonnie Prince Billy - The Letting Go

Oldham har reist til sagaøya ute i havgapet. Her, blant varme kilder, snødekte breer og staute vikinger, har den underfundige amerikaner funnet roen.

Flere: