When Lost at Sea

The Wooden Sky

CD (2007)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Lovende fra Toronto

The Wooden Sky er et lovende nytt bekjentskap innen jordnær tristesse og upolert landeveisrock.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook01.11.2007

Det første man legger merke til med The Wooden Sky er stemmen til Gavin Gardiner; han blottlegger mye nerve, en del frustrasjon og desperasjon, i et leie som preges av rangling og levd liv. Tankene går umiddelbart til Jason Merritt (Timesbold) eller Conor Oberst (Bright Eyes) på det marsjerende åpningssporet The Bird Has Flown. Strøk av cello og pålegg av klokkespill og banjo bidrar til å bygge opp under det som er en medrivende og umiddelbar låt. Ytterst lovende med andre ord, fra dette debuterende Toronto-bandet. Det består av en tilsynelatende løst sammensatt gjeng, sentrert rundt multi-instrumentalistene Gardiner og Andrew Wyatt, med Chris Cocca som fast trommeslager og Anissa Hart som positivt bekjentskap på cello.

The Wooden Sky satser på trygghet foran innovasjon, og de befinner seg i et territorium som har både lange tradisjoner og ikke minst en rekke solide kontemporære etterfølgere. Det er ikke lett å pløye nybrottsmark i dette terrenget. The Wooden Sky satser nok heller på å rendyrke kvalitative egenskaper som er godt fundert, enn å bygge nye, og de har mange fordeler på sin side: Vokalisten er nevnt, han skriver i tillegg gode tekster, har øre for melodier og sist men ikke minst har han med seg en gjeng som både er kapable og lydhøre. Dette bidrar til at When Lost at Sea er en holdbar plate, rik på lagringskvalitet og med lang ettersmak.

Variasjonen begrenser seg i hovedsak mellom innbydende folkballader og løsslupne rockere. Fremheves her kan gnistrende og klappende Hold Steady-lignende North Dakota: Leaving this town headed south bound, the car full of narcotics, some cheap cocaine and we cut our losses in North Dakota where it's true they name their streets all after thieves.... I likhet med Craig Finn skriver Gavin Gardiner ganske gatesmarte tekster med midtvestens åpne himmel som bakteppe, enten det er med brennende gitarer eller i mer akustiske takter: There are ghosts that walk along the streets of this town, and a lot of folks have been dying just to keep them around (Darker Streets Than Mine).

Gavin Gardiner klarer fint å bære låtmaterialet på egen hånd, men bandet kler også et større format, med allsang og blåsere i latterlig korte Virgina eller på Poor Caroline. Et band som har så god råd med tiden viser tegn på kreativ selvsikkerhet. Det lover godt for fremtiden. For mest av alt er When Lost at Sea en meget lovende debut, der The Wooden Sky åpner for mange muligheter de kan utnytte og utbygge senere. Dette er trolig ikke deres mesterstykke, men jeg anbefaler å slå følge allerede her.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: