cover

Innocence and Despair: The Langley Schools Music Project

Diverse artister

CD (2002) - Bar/None / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Pop / Folk / Vise / Kor

Spor:
Venus and Mars/Rock Show
Good Vibrations
God Only Knows
Space Odity
The Long Winding Road
Band on the Run
I'm Into Something Good
In My Room
Saturday Night
I Get Around
Mandy
Help Me, Rhonda
Desperado
You're So Good to Me
Sweet Caroline
To Know Him is to Love Him
Rhiannon
Wildfire
Calling Occupants of Interplanetary Craft (The Recognized Anthem of World Contact Day)

Referanser:
The Carpenters
Carl Orff
Brian Wilson
Phil Spector

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Nostalgia

En melankolsk og sjarmerende reise tilbake til barnlig uskyld, svette gymsaler og klassiske låter.

Det har vært sagt om nyutgivelsen av The Langley Schools Music Project at timingen passet veldig godt i et USA preget av redsel og utrygghet etter 11/9. Det er vel lite som virker mer beroligende for en nasjon som plutselig måtte lære seg gufne ord som burka, tora bora og mullah enn denne samlingen av nostalgia, men dens vakre toner hever seg høyt over storpolitikkens grimme verden.

The Langley Schools Music Project startet i utgangspunktet som et ganske enkelt musikkprosjekt ved et lite landsens kanadisk skoledistrikt på midten av 70-tallet. Pådriver var den unge og nyutdannede musikklæreren Hans Fenger. I Langley ble han kjent med en progressiv rektor som digget Miles og Coltrane, og som ga Fenger tommelen opp for et større prosjekt i distriktet. Fenger sier i ettertid at han hadde liten kunnskap om hvordan han skulle lære barna musikk, men fant raskt ut at barnas kritiske sans og musikalske smak gjorde jobben lettere for ham. Fenger: "Whether the results were good, bad, in tune or out was no big deal - they had élan." Hans inspirasjonskilder var blant andre Sun Ra, Brian Wilson og Phil Spector, og ganske snart ble han også kjent med arbeidet til den tyske musikkpedagogen Carl Orff. Drevet frem av inspirerte barn og en vag ide begynte det å rulle på seg, og ganske snart kom vennen Greg Finseth inn i bildet. I 1976 gjorde disse to gymsalopptak på en tospors Revox, og resultatet ble presset på vinyl til glede for elevene og deres familier. I 1977 ble prosjektet gjentatt med elever fra andre skoler i nærheten, igjen med barn i alderen 9-12 år. Det er fra disse opptakene vi utenfor den nære kretsen nå har muligheten til å være med tilbake på en nostalgisk og vakker ferd.

Det er vanskelig å måle dette spesielle albumet ut fra vanlige kriterier, men det mest slående med The Langley Schools Music Project er gleden som disse barna sprer, seriøse til sitt arbeid som skolebarn flest, og med en naturlig barnslighet som ingen voksne er i stand til å kopiere. Det gjør at opptakene aldri blir latterlige, snarere er det en varm og ekte stemning i dette som ligger lysår unna dagens kvalme designerbarnestjerner. Good Vibrations er en nøkkellåt i så måte, for man får virkelig gode vibber av dette her, enten det er Bay City Rollers (Saturday Night), Fleetwood Mac (Rhiannon) eller Wings (Band on the Run) som blir behandlet av barnestemmer. Det at opptakene aldri var tiltenkt et større publikum gjør selvsagt troverdigheten desto større. Selv om albumet har en kollektiv styrke, er det likefullt prestasjoner her som hever seg over de andre. Av de tre solistene er det verd å lytte ekstra til 9 år(!) unge Sheila Behman som gjør en utrolig tårevåt prestasjon av Eagles' Desperado. Det er nesten så man må være tilbøyelig til å være enig med Fengers ord: "I always felt Desperado was better than versions by the Eagles and Linda Ronstadt." Joy Jackson beveger også noen av de samme hjertestrengene med sin tolkning av The Long and Winding Road, mens solist Tina van de Weteringe Buys synger på det mest overraskende låtvalget, Calling Occupants of Interplanetary Craft av det obskure prog-bandet Klaatu (riktignok hadde låten blitt spilt inn av The Carpenters tidligere, men dog). Nevnes bør også David Bowies Space Oddity, med en meget særegen gitarsolo - hør selv.

Fenger gjør et poeng av at barn sjelden foretrekker "søt barnemusikk", men at de heller "cherished songs that evoked loneliness and sadness", som gjerne gjenspeiler barns liv på en mer sannferdig måte. Det gjør The Langley Schools Music Project befriende fritt for tradisjonelle barnesanger eller direkte gla'låter, selv om allsangfaktoren hele tiden er tilstede, noe som i ettertid forsterker den uskyldsrene melankolien. Platen er en ypperlig mulighet til å høre unike versjoner av Sweet Caroline (Neil Diamond), Michael Murphys Wildfire og To Know Him is to Love Him (Phil Spector) som virkelig har et bittersøtt preg over seg. Brian Wilson og Spector må ha vært sentrale i denne prosessen, og Wilsons signatur finnes på hele seks av låtene.

Selvfølgelig kan de skranglete rytmeinstrumentene og det altoppslukende og intensive koret bli noe voldsomt over lengre tid, så det er en ide å trekke frem og lytte til enkeltlåter etter behov. The Langley Schools Music Project er et meget vakkert gjenhør med fortiden, og selveste John Zorn har uttalt seg om den på følgende måte: "This is beauty. This is the truth. This is music that touches the heart in a way no other music ever has or ever could". Disse store ordene får stå som en passende, om enn noe pompøs beskrivelse på denne særegne utgivelsen.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo