cover

The Beat on the Street

Surferosa

CD (2008) - Warner Music / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektropop / New Wave

Spor:
Intro (the Beat on the Street)
The Future
Scandinavian Decay
Get Up! Get Up! Get Up!
Entebbe (Kampala City)
Popnonstop
Ready For More
The Last Stand
Birthday Party
Mangaloid
Open Your Eyes
In/Out

Referanser:
Blondie
The Bangles
Cyndi Lauper
Briskeby

Vis flere data

Se også:
To Russia With Love - Surferosa (2002)
Neon Kommando - Surferosa (2002)
Long Lust/Let's Go to Bed - Surferosa & Parker (2002)
Shanghai My Heart - Surferosa (2004)
Shanghai My Heart - Surferosa (2004)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ikke fremtidens musikk

Tredje gang suksessformelen benyttes på plate, lykkes Surferosa igjen med å lage et knippe fengende dansbare låter.

Det er åtte år siden Surferosa oppstod i studentmiljøet i Bø i Telemark, som et resultat av kjedsomhet og liten tilfredshet med det som på den tiden foregikk i det norske musikklivet. Bandet er nå ute med sitt tredje hele album. The Beat on the Street etterfølger Shanghai My Heart (03) og The Force (05). Visst har de hatt tiden med seg, for det som var 80-tallsflørt med god samtidsvind i seilene i tiden rundt debuten har vist seg å ikke dø ut så fort som en gjerne skulle trodd. I 2006 sørget band som Klaxons og The Wombats for at det var danserock en svinget seg til i helgene, og at "nu-rave" var hipsternes musikkbegrep nummer en. Senest i vår er fluorescerende farger stort blant indiekids, og undertegnede er mer enn litt nysgjerrig på hvordan det går med stilretningen når denne trenden dør - noe som nok vil skje raskt.

Vi har visst en stund at Surferosa er i stand til å skrive fengende, energiske poplåter, og det er også det som er hovedfokuset på The Beat on the Street. Likevel blir det for dem kun å røre i sausen de allerede laget for årevis siden, noe som hverken staker ut en ny musikalsk retning for bandet selv eller populærmusikken generelt. Surferosa klemmer nå kun ut mer av den samme formelen de begynte med.

Surferosa anno 2008 bygger dermed forventninger om frisk, fengende pop allerede på coveret, med sine Andy Warhol-kitschy bilder av frukter og gorilla, samt av banddronning og vokalist Mariann Thomassen. Derfor rekker jeg allrede å kjede meg på den rolige ettminutts-introen, mens showet først er i gang i det Thomassen proklamerer "You're the future, we're the future!" i andresporet The Future. Det føles likevel ikke som fremtidens musikk. Like fullt er The Future den første av platas 5-6 fengende låter som holder mål, der alle har powerchord-refreng med like mender gitar og velkjent 80-tallssynth som fellesnevner, samt mindre engasjerende vers.

Scandinavian Decay og Get Up! Get Up! Get Up! sørger for en lovende start, men på Entebbe (Kampala City) sviver maskineriet på tomgang, og tankene går for første gang til en tenkelig b-side fra Gwen Stefani. Det blir påtrengende på Mangaloid, med R2D2-blipp og tøvete tekst: "Manga manga bongo bongo" og "Manga manga in a manga area / They got cool style". Det er tross alt fire år siden Stefani var besatt av japansk popkultur på Love. Angel. Music. Baby.

På The Last Stand og Open Your Eyes, med hardingfele på refrenget, gjenvinnes poptriksene på en fin måte, og fastslår at vi ikke trenger å grue oss til Surferosas fremtid, samtidig som vi ønsker dem lykke til med å holde seg relevante. Undertegnede var nylig vitne til at bandet fremdeles er i stand til å levere et engasjerende, energisk liveshow, og at frontkvinnen heller ikke med det første blir å se i klær fra Hennes & Mauritz.

Popnonstop blottlegger Thomassens vokale svakheter sammen med en forglemmelig melodi, og føyer seg dermed bak Birthday Party, In/Out og Ready For More i låtrekken som gjør at albumet som helhet kun står til litt over middels karakter.

Tekniker Yngve Sætre har sammen med Surferosa sørget for et lydbilde i samme kjølige elektropoplandskap som Bertine Zetlitz har rendyrket på sine siste utgivelser, og resulterer i en overkant steril og overprodusert atmosfære, som likevel ender forfriskende nok i disse vårlige tider.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Low Frequency in Stereo - Futuro

(Rune Grammofon)

Med sitt fjerde album treffer The Low Frequency in Stereo blink, og slår til med en psykedelisk tur i kraut-land.

Flere:

Opsvik & Jennings - A Dream I Used to Dream
Turboneger - Scandinavian Leather