Mirakler fra den nye verden – en reise i musikk og vin

Aage Kvalbein

CD (2006) - Kirkelig Kulturverksted

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Blodfattig lidenskap

Cellisten Aage Kvalbein utforsker Latin-Amerika: Lidenskapens kontinent.

Av Olav Elgvin

Del på Facebook02.06.2006

I samarbeid med Kirkelig Kulturverksted har cellisten Aage Kvalbein utgitt flere plater som utforsker sammenhengen mellom musikk og vin. Sammen med fremragende medmusikere har han tidligere laget konseptplater fra Frankrike, Italia og Spania. Idéen er enkel: Skriv litt om hver låt på coveret, og anbefal en vin som passer til. Til et tungt eller truende stykke: En tung, intens vin. Til en låt som er sommerlig og glad: En lett og luftig vin. Dere forstår greia.

Nå har turen kommet til Sør- og Nord-Amerika. Hvis vi skal tro Erik Hillestad og Aage Kvalbein så er det store likheter mellom vinen og musikken på dette kontinentet. Vinen i Latin-Amerika: Sterk, intens, lidenskapelig. Musikken i Latin-Amerika: Intens og lidenskapelig. Vinen i California: Sødmefylt. Musikken fra California: Sødmefylt og forførende. Selvfølgelig er det ikke så enkelt. Jeg antar at det også i California bor tunge melankolikere av nordisk støpning. Og jeg antar at det også i Brasil bor forknytte mennesker som aldri har rørt et karnevalskostyme. Samtidig: Har man vært i California så vet man at folk der borte tar livet med ro! Og har man vært i Latin-Amerika (noe undertegnede dessverre aldri har vært) opplever man kanskje at blodet strømmer hetere der enn her.

Det er dette Kvalbein & co har forsøkt å fange inn, i vin og musikk. Her kan jeg bare ta stilling til musikken (å kjøpe en flaske vin til hvert av de 19 kuttene ville formodentlig være noget over evne for min slunkne skribentlommebok). Fokus ligger hovedsakelig på den sydlige delen av kontinentet. Komponister som Heitor Villa-Lobos, visesangere som Victor Jara og tangomestere som Astor Piazzolla og Anibal Troilo har fått sin musikk dandert og arrangert for klaver og cello. Derimellom dukker de opp; Chaplin, Ellington og Samuel Barber - mer lettfotede(?) mestere fra Nord-Amerika. Det er smakfullt. Selvfølgelig. Og velspilt. Selvfølgelig. Kvalbein tilhører våre enere, og når han har fått med seg Jørn Fosheim på klaver, samt to fine chilenske musikere, så kan det egentlig ikke gå så galt. Likevel blir ikke resultatet veldig overbevisende.

Jeg opplever nemlig denne platen som et aldri så lite paradoks. Intensjonen er å avspeile lidenskapen fra et annerledes, fattigere og mer intenst kontinent. Men resultatet? Kammermusikk i den borgerlige tradisjonen; pen og pyntelig; vakker og vennlig. Hvem er den ideelle lytteren til denne platen? En europeer fra det klassiske kulturborgerskapet. En person med nok kulturell kapital til å sette pris på det avslepne og distingverte ved musikken, og nok økonomisk kapital til å investere i dyre viner. Ikke at det er noe galt i det. Men plutselig er det ikke så lidenskapelig lenger. Jeg føler ikke at musikken på denne platen griper tak i meg. Den antatte lidenskapen har blitt pyntelig, de svimlende høydene og de dype dalene har flatet ut.

Annerledes er det med de andre platene jeg har hørt i serien. Særlig Franske Mirakler, der den franske romantikken stod i fokus, var nydelig. Lengselen var blå og melankolien var vakker. Dessverre er ikke denne platen like inspirert. Men for all del: For den som ønsker en velklingende plate som kan nytes sammen med vin, i de deilige vårkveldene som nå ligger foran oss, så kan dette være vel verdt et besøk.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: