cover

Saga of I Land

Silucian Town

CD (2007) - Aim / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Akustisk / Vokaljazz / Vise

Spor:
Age
Dancing Daisy
March
Odd people
Saga of I land
Stand by me
Erase
Rain dance
Shard of a friend
Silucian Town

Referanser:
Hanne Hukkelberg

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Må høres live

Fin musikk, men muligens bedre på konsert.

I presseskrivet som fulgte med denne platen ble det nevnt svært mange navn som referanseprosjekter for sanger Lena Nymark og tubaist Martin Taxt, som med utdannelse fra musikkhøgskolen i Oslo spiller tilsynelatende overalt. Sånn er det å være nyutdannet musiker i Norge, konstellasjonene blir fort mange, og for eksempel kan henholdsvis Dinosau og Music for a While nevnes her. Hva er så Silucian Town?

Dette er Nymark og Taxt sammen som duo. Hovedsakelig, selv om de på denne innspillingen også har med seg Eira Bjørnstad Foss på fiolin og Yngvil Furnes Bjellaanes på cello. Saga of I land er spilt inn så tidlig som i 2004.

Jeg startet lyttingen til denne platen med å bli overbegeistret. Dette er utrolig sjarmerende musikk som er lettanvendelig, den trenger ikke store plassen fordi det ikke er store musikken. I noen dager var jeg i ekstase og svevde litt hver gang en gjennomlytting fant sted. Den rene stemmen, den inkluderende tubaen, de enkle arrangementene på de fine låtene; det fremsto med en appellerende enkelhet.

Skjønt, det ligger et men i luften her, gjør det ikke det? Jo. Jeg erkjenner nå at den høytsvevende opplevelsen var helt sann og naturlig, men at den var dømt til ikke å vare særlig lenge. For musikken gjør heller ikke det. Idet man går fra å være ukjent med en slik plate til å kunne den godt, mister man også en god del av fascinasjonen man tidligere hadde. For øvrig et ikke ukjent aspekt ved så mangt annet her i livet. Slik opplever jeg nå Saga of I Land.

For å begrunne konkret hva jeg snakker om, går det litt på hvordan musikken angripes. Et duoformat er temmelig transparent, det kan fort bli nakent, og duetten har tatt høyde for dette. I omtrent hver låt bruker de effekten av enten dubbing, flere spor eller innslag av fiolin og cello. En akseptabel løsning på en avgjørende problematikk, men noen ganger er også det nakne flott å høre på – platen er uansett så lavmælt at den krever all oppmerksomhet fra lytteren. Det virker altså som at de ikke tør å være helt alene.

Jeg tror det er stor forskjell på studiospilling og livespilling i dette tilfellet. Platen er fin å høre på, alle som spiller her kan sine instrumenter utmerket. Men jeg tror likevel musikken har større tilhørighet foran et levende publikum, nettopp for å få mer ut av de tingene som her kan bli litt rart. For eksempel improvisasjonene, på enkelte av låtene stopper det regelrett opp etter temaet fordi det skal komme et fritt strekk. Og er det først lydfestet, er det ikke mulig å gjøre om, da hører man den samme detaljen om og om igjen. Dessverre for Saga of I Land, all den tid dette er improvisasjonsmusikere med mye god musikk på hjertet.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Core - Vision

(Jazzaway)

Øs, pøs, faster, louder. Dette svinger av en annen verden, og denne debuten innfrir forventningene etter en serie voldsomme konserter.

Flere:

Mathias Stubø - 1979
The Watch - Vacuum