Genre:
World
Stiler:
Samisk / Joik / Qawwali / Techno
Spor:
Vuelkedh
Mere Dil De Ander Tu
Bewafá
Dil Mera
Aag Ishq Ne Laye
Maeh Nena De
Jinde Mahi Mahi
In Lahore
Referanser:
Nusrat Fateh Ali Khan
Adjagas
Peter Gabriel
Buddha Bar neste
Etno-tekno. Mine varsellamper lyser rødt, advarer vår anmelder.
Del på Facebook09.02.2006
En av de døveste utekveldene jeg noensinne har hatt var på et utested kalt Buddha Bar, i Oslo. Jeg vet ikke om stedet finnes lenger. Uansett: Aksjemeglere i litt for store dresser, med litt for bleket hår, med litt for unge kjærester, utførte danse-lignende manøvre til musikk som var mer enn kjip. Musikken på anlegget var sen 90-talls tekno, med tunge beats, ispedd orientalsk sang og orientalske fløyter. I starten var det bittelitt fengende. Men etter hvert ble det irriterende, så mer irriterende og til slutt enda mer irriterende. Jeg gikk derfra og var sint på verden.
Hva er så sammenhengen mellom denne kvelden og plata som her skal anmeldes, Bewafá av Transjoik? Jo: Musikken på Bewafá er faretruende lik musikken som DJen på Buddha Bar fant det for godt å spille. Rytmisk elektronika, rikelig med synth og programmerte rytmer, ispedd orientalsk sang, perkusjon og joik. Da jeg var på Buddha Bar hadde jeg ikke noe problem med å dømme musikken nord og ned; etnisk kitsch, etno-tekno, spesialdesignet for aksjemeglere som er ute etter et ligg. Musikken på Vuelie er det vanskeligere å forholde seg til. Transjoik og bandleder Frode Fjellheim har nemlig laget flere fantastiske plater tidligere, senest Frode Fjellheims soloprosjekt Aejlies Gaaltije, en gripende messe basert på samisk musikk, som attpåtil ble belønnet med Spellemannprisen. Men denne gangen virker som om musikerne i Transjoik har tråkket i den kitschy verdensmusikk-salaten.
Dermed ikke sagt at prosjektet Transjoik forsøker seg på er dårlig utført. Tidligere har Transjoik blandet joik med jazz, rock og elektronika, ofte med godt resultat. Denne gangen utvider de prosjektet ytterligere. De har invitert med seg Sher Miandad Khan, en anerjent utøver av qawwali-musikken; sufi-muslimenes religiøse sang. Joiken og qawwalien smelter overraskende godt sammen. Musikerne klarer faktisk å vise at joik og qawwali er beslektede musikkformer! Men verken joiken eller qawwalien tar overhånd. En annen anmelder skrev at dette er "mer trans enn joik", og det stemmer: Dette er først og fremst elektronika/ambient, med samiske og orientalske elementer lagt på toppen.
Men det er ikke alltid nok å være flink, eller kreativ, for å skape virkelig god musikk. Etter å ha hørt gjennom denne plata flere ganger er jeg ikke stand til å finne noe som vekker gjenklang hos meg: Musikken, som er lett tilgjengelig, glir raskt inn og raskt ut. Det er for glatt, for velprodusert, for gjennomdesignet. Innpakning uten substans? Jeg vet ikke. Jeg savner et råere uttrykk, noe mer direkte, mer desperat. Men jeg skal være ydmyk nok til å si at andre kanskje vil reagere annerledes.
Jeg har aldri vært noen stor fan av kafé-elektronika, Ibiza-lounge, Buddha Bar og den type ting. Folk som kommer til Transjoik fra elektronika-landet, vil kanskje digge dette. Men jeg kommer til Transjoik fra jazz- og rock-landet: Og da synes jeg dette blir for veikt.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp