Genre:
Rock
Stiler:
Poprock / Voksenrock
Spor:
Can We Start Again?
If You're Looking For a Way Out
Pretty Words
From the Inside
If She's Torn
Before You Close Your Eyes
(You Take) This Heart of Mine
I Know That Loving
CF GF
Referanser:
Lee Hazlewood
Nick Cave
Scott Walker
Se også:
Can Our Love... - Tindersticks (2001)
Waiting for the Moon - Tindersticks (2003)
Waiting for the Moon - Tindersticks (2003)
The Hungry Saw - Tindersticks (2008)
![]()
Enkel tristesse
Tinderstick tar deg til et sted mellom Nick Cave og Lee Hazlewood, mellom dunkle barer og heismuzak.
Del på Facebook03.12.2000
Det er en stund siden en ny Tindersticks-utgivelse ble mottatt med stor overraskelse. Etter fire utgivelser har de rukket å etablere seg som et kritikerrost alternativ, litt på siden av de rådende trender i britisk musikk. De har vunnet anerkjennelse for sine lavmælte og ettertenksomme viser. Ironisk nok har de selv blitt skoledannende i sin genre, samtidig med at mye av den nerven som tidligere fantes i bandet har forsvunnet.
Simple Pleasure gir da heller ikke de helt store frysningene, selv om dette på ingen måte er en dårlig plate. Staples har holdt instrumentene sterkt i tømmene, og åpner dermed mer opp for sin egen stemme. Den fungerer i godt samarbeid med Dickon Hinchcliffe eller med bakgrunnsvokalistene Jenni Evans og Gina Foster (som fyller samme funksjon som Carla Torgerson (The Walkabouts) på Tindersticks Second Album). Staples vibrerende røst hulker frem rustne kjærlighetshistorier, uten særlig håp eller optimisme. I bakgrunnen veves vakker instrumentering inn, der det særlig er grunn til å fremheve David Boulter og hans hammondorgel. Orgellyden ligger dvelende over store deler av platen, men får utfoldet seg fritt kun på den instrumentale From the Inside. Det er også gjort plass til en særegen tolkning av If You're Looking For a Way Out (Odyssey). Simple Pleasure er som tittelen antyder, både enkel og vakker med få forstyrrende elementer. Det er en strukturert, velprodusert utgivelse som unngår de store fallgruvene, men også de store utfordringene.
Tindersticks behersker til fulle den stilen de har rendyrket, et sted mellom Nick Cave og Lee Hazlewood, mellom dunkle barer og heis-muzak. Resultatet blir at låtene driver ut i horisonten som vakre slør. I et melankolsk øyeblikk føler du noe, uten at det nødvendigvis blir et sterkt savn idet det forsvinner.
Siste anmeldelser
Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:


