Genre:
Rock
Stiler:
Post-punk / New Wave / Goth
Spor:
Holy Hour
Primary
Other Voices
All Cats Are Grey
Funeral Party
Doubt
Drowning Man
Faith
Carnage Visors: The Soundtrack (bonusspor)
Faith
Doubt
Drowning
Holy Hour
Primary
Going Home Time
Violin Song
Normal Story
All Cats Are Grey
Funeral Party
Referanser:
Siouxsie & The Banshees
Se også:
Greatest Hits - The Cure (2001)
Three Imaginary Boys (Deluxe Edition) - The Cure (1979)
Seventeen Seconds (Deluxe Edition) - The Cure (1980)
Disintegration - The Cure (1989)
Pornography (Deluxe Edition) - The Cure (1982)
Primært
Rape me like a child / Christened in blood / Painted like an unknown saint / There's nothing left but hope... (Faith)
30.10.2007
Faith fortsetter der hvor forgjengeren, Seventeen Seconds, slapp. Tristessen henger tykk som London-tåke over utgivelsen fra åpningssporet The Holy Hour helt til tittellåta avrunder albumet. Robert Smith forklarer at han ønsket å gi låtene et begravelsespreg – noe som viste seg å være vanskelig. Bandet overskred den tiltenkte innspillingstiden, delvis på grunn av den kjemiske eksperimenteringen, men også fordi bandet ikke var fornøyd med resultatet etter første runde.
Da bandet gikk i studio på ny rett etter nyttår 1981, var stemningen endret. Flere personer som stod bandet nært var gått bort den siste tiden og moren til trommis Lol Tolhurst var alvorlig syk. Denne gangen viste det seg lettere å koble på begravelsesstemningen og Smith hadde gått tilbake til sin kristne oppdragelse og skrevet en rekke låter som kranset omkring tro som tematikk.
Åpningslinjene til The Holy Hour fanger den rådende stemningen:
I kneel and wait in silence / as one by one the people slip away / into the night / The quiet and empty bodies / kiss the ground before they pray / Kiss the ground / and slip away
Låta synes som et oppgjør med Smiths religiøse oppvekst:
I stand and hear my voice / cry out / a wordless scream at ancient power / It breaks against stone / I softly leave you crying
Det klaustrofobiske lydbildet som ble etablert på Seventeen Seconds videreføres og forsterkes. Første singelutgivelse er den hypnotiske Primary, som på ett vis tar opp tråden fra A Forest fra forrige utgivelse. Bassen til Simon Gallup innleder før Tolhurst kommer inn på syntetiske trommer og Smith på gitar og stadig skjevere vokal avslutter krafttrioen.
Det er en følelsesmessig intensitet som gjennomsyrer Faith. Albumet er nærmest å betrakte som et konseptalbum, hvor enkeltlåter inngår i en større helhet og ikke uten videre lar seg løsrive fra de resterende. Med titler som The Funeral Party, Doubt, The Drowning Man og Faith er det tydelig at bandet strevde med store temaer som til tider også var overveldende for dem selv. Innspillingen var nær på å knekke dem.
Selv om innspillingen var vanskelig, har bandet nå blitt kokt sammen til en slags indre kjerne som trio. Det er disse tre som utgjør The Cure i gode og onde dager, med noen tilskudd og fratrekk, gjennom 25 år. Bandet har funnet sitt uttrykk og det synes som om alle de involverte er inneforstått med Smith som dominerende kreative kraft. I studioet kommer Mike Hedges til som hjelpende hånd og binder de stadig mer fragmenterte bandmedlemmene sammen.
Selv om håpløsheten hviler over store deler av albumet, er det også øyeblikk hvor håpet lyser opp veien. Tittellåta avslutter albumet med linjene: "I went away alone / with nothing left / but faith". Om ikke annet åpner denne avslutningen for at det i det minste er noe å tro på når alt annet synes håpløst.
CD1 inneholder også verket Carnage Visors: The Soundtrack – et monumentalt og instrumentalt verk som akkompagnerte turnéfilmen og var å finne på den opprinnelige kassettutgivelsen av Faith. CD2 inkluderer en rekke alternative versjoner av enkeltlåter som viser utviklingen av arbeidet i studio. Her er det også et utvalg låter som ikke kom med på albumet, samt en serie liveinnspillinger fra perioden. CD2 avsluttes av singellåta Charlotte Sometimes som ikke passet inn i konseptet på Faith, men fungerer som et bindeledd til neste album, Pornography.
Faith står frem som et sterkt personlig album, nærmest introvert i sin tristesse. Som helhet er albumet mindre interessant enn sin forgjenger, men fremdeles et meget sterkt album.
Hentet fra arkivene
Groovissimo

Helge Lien Trio - Live
(Curling Legs)
Suveren live-plate av Noregs beste pianotrio.
Flere:
Deportees - Under the Pavement - The BeachThe Gin & Tonic Youth - New Times