cover

Life Has Ended Here

Dominion III

CD (2002) - Napalm / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Elektronika / Cybercore

Spor:
A Dead Heart in a Dead World
Life Has Ended Here
The Priests of Emptiness
Conductors of Life
Unreal
Code Red
Coming Winter

Referanser:
Dargaard
Amestigon
Abigor

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


En påminnelse om hvorfor det går til helvete!

Verden gikk ikke under i år 2000, men det er ikke for sent ennå!

For de av dere som tilhører den utålmodige nettgenerasjonen som vil ha alt raskt og helst for en time siden, kan jeg si det med den gang: Denne må du høre!

På skrytearket til denne skiva står det apokalyptisk elektronisk musikk. Ja ja, man er jo etter hvert blitt ganske reklameresistent, så jeg tenker at det var en noe pompøs beskrivelse. Merkelapper på musikk kan være farlig, men er akk så nyttige. Apokalyptisk er jo ikke et hvilket som helst ord, og gir både religiøse og litterære antydninger. Dessuten har jo det meste av det eskatologiske hysteri gitt seg. Verden gikk ikke til grunne i år 2000 likevel, slik det ble spådd. Dominion III prøver kanskje å trøste de sjeler som ble dypt skuffet da verden ikke eksploderte på nyttårsaften for drøye to år siden? Vel, la oss se nærmere på det.

Jeg ser ikke så mye Johannes Åpenbaring i dette, men desto mer de moderne variantene til Orwell og Huxley. Her er ingen før-moderne straffende og nådeløs Jehova, men mennesket selv som via sin fatale nysgjerrighet og destruktive teknologi utrydder sin egen menneskelighet. Historiens ironi åpenbarer seg med sitt falske smil: Gjennom vår felles streben etter perfeksjon skaper vi det motsatte. Nemlig destruksjon.

Låttitlene er, som alltid, megetsigende. Hør bare her: Life Has Ended Here. Priests of Emptiness. A Dead Heart in a Dead World. Ikke mye håp her, nei. Men samtidig: Dette har vi hørt mange ganger før. Hva skiller så dette fra platthetenes truende skygge? I to ord; lydbilde og kulde. Her males ut kalde futuristiske maskinlandskap med sine tuber, ledninger, blinkende dataskjermer og selvlysende rør. Samtidig skapes det en følelse av enorme åpne landskap fulle av ingenting, hvor det lille menneske står naken alene med Det Store Intet. Et slags melankolsk møte mellom The Matrix og Terminator. Det handler ikke om desperasjon og angst, men om resignasjon. Åpningssporet A Dead Heart in a Dead World er en tung og metallisk maskin som gjennom sin tyngde drar deg ned. Og for å gjøre det hele mer infamnt sniker det seg inn en erotisk ladet kvinnestemme som lokker og lokker... mens maskinene kverner og kverner. Tittelsporet er et katatonisk vakuum. Insisterende i all sin fordervelse har denne låta en bitter og kald fremtoning som får deg til å være glad for at du lever. Og igjen denne kvinnestemmen som lokker og lokker... Code Red har skivas hardeste uttrykk, hvor tunge gitarriff understreker og forsterker det kalde, metalliske lydbildet. Death vokal fortetter ytterligere den massive ensomhet.

Dette er en stor skive. Dominion har en egen kraft til å formidle stemninger og gir en egen følelse av store tomme landskap, og den spesielle følelsen som fyller deg når du står overfor enorme åpne landskap. En liten advarsel til die-hard metalfans: Dette er, i mangel av en bedre beskrivelse, power electronica, og altså ikke ren metal. Men den er vel verdt en lytt, fordi den på en eksellent måte kombinerer de stemningsskapende mulighetene i synthbasert musikk med en djevelsk forlokkende kvinnelig vokal, og topper det hele av med tidvis men uhyre presis bruk av metalgitar. Lytt spesielt til siste låt Coming Winter for en oppvisning i kombinasjonsteknikk.

Moralen er: Hvis George Orwell og Aldous Huxley skulle få rett, og alt håp er ute, så har du iallfall endetidsvisjonene til Dominion å trøste deg med. Dette er høstens gaveidé til de anti-futurister, om dere fremdeles finnes. For oss andre er det en god mulighet til å utforde våre musikkfordommer.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Proviant Audio - Real Love Tastes Like This

(Paper Recordings)

Kruttet er oppskutt, Proviant Audio skyter fra hofta.

Flere:

When - Trippy Happy
Koop - Waltz for Koop