cover

Magnolia Electric Co.

Songs: Ohia

CD (2003) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Alternativ / Countryrock

Spor:
Farewell Transmission
I've Been Riding With the Ghost
Just Be Simple
Almost Was Good Enough
The Old Black Hen
Peoria Lunch Box Blues
John Henry Split My Heart
Hold On Magnolia

Referanser:
Neil Young & Crazy Horse
Green On Red
Nad Navillus
Giant Sand
Will Oldham
Richard and Linda Thompson

Vis flere data

Se også:
Ghost Tropic - Songs: Ohia (2000)
Didn't It Rain - Songs: Ohia (2002)
My Morning Jacket/Songs: Ohia - My Morning Jacket & Songs: Ohia (2002)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Listen

Make that black record and we'll all sing along, to the bad luck lullaby...

"Mama, here comes midnight
with the dead moon in it's jaw..."
Slik lyder det i åpningslåten Farewell Transmission. Men det er ikke stemmen fra graven som slår hult mot oss denne gangen, snarere et svettende arbeidslag det slår gnister av.

Ved å gå bort fra de helsvarte omslagene signaliserer Songs: Ohia en kursdreining med Magnolia Electric Co. Den gråtende uglen foran en glødende magnolia er tegnet av William Schaff, mannen bak omslaget til Okkervil Rivers nesten like oppløftende Don't Fall In Love With Everyone You See (2002). Etter bekmørke Ghost Tropic (2000) og rustblues-elegien Didn't It Rain (2002) var det vel på tide for Jason Molina å løsne litt på snippen igjen. Hans nyeste band/plate Magnolia Electric Co. (alle spor av Songs: Ohia er fjernet) er en storslagen retur tilbake til de dypeste furene av klassisk amerikansk gitarrock fra 70-tallet og frem til idag, fra Neil Young til Green On Red, fra Creedence til Will Oldham. Mulm og mørke har blitt erstattet med blåsnipp, billig sprit og rullings, Songs: Ohia er mer besettende enn noensinne.

Molina har med seg et knippe musikere som betjener låtene rufsete og barket, uten at de dekker over hans alltid djevelsk bra tekster eller sedvanlig intime fremføring av dem. Stemmen hans kan nok bli noe gnagende for enkelte, og Lawrence Peters og Emma 'Scout' Niblett hentes inn som fornuftig avlastning. De to fungerer overmåte godt på hver sin låt; Peters har en riktig så karslig røst, og styrer besluttsomt platens rene countrylåt og "bad luck lullaby", The Old Black Hen. Det gir omtrent samme virkning som da Pappy Allen frontet Giant Sands versjon av Welcome to My World (Ramp, 1991). Alle som har hørt Niblett tidligere vet allerede hva slags stemmeprakt hun kan tilby, og her gjør hun en aldeles strålende solo på saktegående Peoria Lunch Box Blues. Som et kvinnelig motstykke til Molina bærer stemmen hennes over fjell og vidder, og finner veien rett inn i hjertet til den som lytter.

Det er Steve Albini som igjen har det tekniske ansvaret, og han lar Dan Sullivan (aka Nad Navillus) harve gitar, mens Jim Grabowski ligger over orgelet som en Chris Cacavas, fanitull Dan MacAdam svinger fela og Mike Brenner sender ut himmelvide toner fra sin lap steel. Ellers bidrar Jennie Benford (fra Jim and Jennie and the Pinetops - check 'em out, et glitrende bluegrass-band!) i kor sammen med Niblett, og de to får stå for de myke innslagene på platen.

Mange kjenninger fra Didn't It Rain altså, og Magnolia Electric Co. har den samme intime livefølelsen intakt. Men der forgjengeren gravde dypt ned i bakken, slår Magnolia tilbake i en mer utadvendt retning. Mest kontant er I've Been Riding With the Ghost, aldri har Ohia vært mer fengende og umiddelbare enn på denne potensielle slageren. Like storslått er melankolske Hold On Magnolia, og når Molina avsluningsvis gråter: "Hold on magnolia, I think it's almost time..." så er det med en slags visshet om at han har skapt nytt liv ut av sin tidligere misere.

Jeg har vært i den heldige posisjon å besitte dette monsteret en periode, og jeg sverger at den har sneket seg inn daglig uten å vise tegn til slitasje. Magnolia er en ekte, rå og vakker blomst av en plate som som ikke visner. Følg oppfordringen til Jason Molina på Farewell Transmission: "Listen. Listen".

PS: Pyramid Electric Co., Molina alene med kassegitar og piano får du kun på vinylutgaven, så da er det bare å børste støv av den gamle Tandberg-spilleren først som sist.

comments powered by Disqus

 



Anders
2003-03-07Long dark blues

En fantastisk plate, men den overgår på ingen måte Didn't It Rain, som må være en av de beste plater i sin sjanger noensinne. Morsomt å lese en anmeldelse skrevet av en person med en åpenbar kunnskap om og kjærlighet for god musikk.

red
2003-03-07Kommentar til Anders

Takk for hyggelig kommentar, Anders - ja, Didn't It Rain er en av de store uansett genre spør du meg. Hyggelig at det er noen som deler det synet der ute.

Magnolia er en videre utvikling og et nytt skritt videre, slik hver plate med Molinas signatur har vært siden debuten. En markant låtskriver som ufortjent er satt i skyggen av Oldham.

ole
2003-03-09så bra

Plata settes i dette øyeblikk på for femte gang bare i dag (og klokka er bare 17.00). En virkelig fulltreffer av en plate som neppe slites ut med det første.

Man trenger ikke å betale 1200 kr. for å se Neil Young når man kan få dette mesterverket for bare litt over en hundrings. Nesten på høyde med Neils On the Beach.

Joar
2003-03-14There is nothing reliable like change

Må si meg enig, stilendringen er svært vellykket! Riding With the Ghost er jo helt rå :)

Litt kult at Jason Molina har gått i stikk motsatt retning av Will Oldham, som jo på siste plate minner mer om tidlig Songs: Ohia.. Ingen dum ting, da mine favoritter er blant de tidlige (f.eks Axxess & Ace)

Men på Magnolia bonus CDen, der Molina framfører alle låtene fra albumet hjemme i stua, alene på gitar.... her synes jeg faktisk at mange av låtene fungerer bedre enn "originalene". F.eks, the Old Black Hen er mye mer "riktig" med Molinas vokal, i mine ører.

PS. Jeg har nå kjøpt meg platespiller på qxl. venter i spenning på Pyramid Elec. co. :)

mvh
Joar

Erik
2003-03-21Jeg skal gå og kjøpe nå

Har utsatt det altfor lenge, men nå skal det skje.

Har altfor mange ubetalte regninger, men god musikk bringer kun godt humør.

Må allikevel si at jeg foretrekker the Lioness framfor Didn't it Rain.
Men det er ganske subjektivt da.

Knut
2005-08-27Joar, hjelp!!

Heisann, kunne du hjelpe meg med en kopi av den akustiske demo discen til Magnolia Electric Co plata?? har nok et aller annet jeg kunne trade med deg. Hadde vært grumt!!

Takk!

-Knut

Joar
2005-09-04No problemo!

få email adressen din så snakkes vi nærmere, Knut

knut
2005-09-05Takk!

Flottings!! her er den: straightaways@hotmail.com

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo