cover

People Changes

Nat Baldwin

CD (2011) - Western Vinyl / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Eksperimentell / Kammerpop / Jazz

Spor:
A Little Lost
Weights
Real Fakes
The Same Thing
Lifted
What Is There
Let My Spirit Rise

Referanser:
Dave Longstreth
Jens Lekman

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Mens vi venter på Jens

Mens vi venter på nytt materiale fra Jens Lekman, kan Nat Baldwin stille sulten?

People Changes er innspilt live i ei hytte i skogen i New England med et stort ensemble skolerte musikere fra forskjellige genre, og har blitt ei lekegrind for impulsive vendinger og arrangementer. Selv har Nat Baldwin utspring fra både jazz, folk og pop - og synger som en falsettifisert Robin Williams, med innslag av nettopp Jens Lekman. På omslaget til skiva er han halvnaken og eksponert, mens i musikken pakker han seg inn i lag på lag med instrumenter.

Man undrer seg over at det har tatt et helt år å få People Changes ut på markedet, som ble ferdig innspilt i fjor vår. Låtene ble påbegynt helt tilbake i 2007, men så er også Baldwin en travel herremann som alltid har mange prosjekter gående samtidig. Som kontrabassist er han fast medlem i Dirty Projectors, og har bidratt på innpillinger av både Vampire Weekend og Department Of Eagles. Baldwin er en gullgutt for musikkinteresserte med hang til uavhengige produksjoner og idealistiske grunnrammer, noe som gir tydelig utslag i musikken.

Real Fakes er en luresang. Starten gir løfter om lett iørefallende toner, men med skjærende fioliner i et vilt tre minutters kakafoni mot slutten, er den ikke for sarte ører. Det plateselskapet kaller "modig arrangering" på låten Lifted, egner seg ikke for en søndag/dagen derpå med frynsete nerver. Den vil få deg til å krype sammen i fosterstilling på sofaen og be om nåde. Det tenderer mot eksperimentell frijazz, og det sånn helt ut av det blå, etter rolige poparrangementer på skivas åpning. Og i det du tror det er over, sklir den over i What Is There, med vrengte strykere som får det til å kile kaldt nedover ryggraden. 2 1/2 minutter med felevreng virker malplassert på ei skive med bare syv, korte spor. Kanskje er det forventningene åpningen skaper som også blir problemet, med den fine coverversjonen av Arthur Russells A Little Lost. Man stiller inn ørene på pop, men når plutselig frijazzen blaster gjennom høyttalerne, blir man forvirret og plaget.

Jens, nå må du få opp farta i studio!

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo