cover

Silence Is Easy

Starsailor

CD (2003) - EMI Virgin / Capitol

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock

Spor:
Music Was Saved
Fidelity
Some Of Us
Silence Is Easy
Telling Them
Shark Food
Bring My Love
White Dove
Four To The Floor
Born Again
Restless Heart

Referanser:
Coldplay
Travis
Jeff Buckley

Vis flere data

Se også:
Love Is Here - Starsailor (2001)
On the Outside - Starsailor (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Love is here... again!

Starsailor er tilbake med album nummer to, og tar opp kampen med Coldplay og Travis om å lage den mest radiovennlige ballade-rocken.

Starsailor er nok et av disse bandene som har blitt hauset opp til "det neste store" av det som kan krype og gå av musikkmagasiner i Storbritannia. Forventingene til debuten deres, Love Is Here, var skyhøye, og bandet klarte til en viss grad å innfri de forventingene da plata ble sluppet i 2001. Sammen med blant andre Coldplay og Travis tok de opp arven etter melankoli-mesteren Jeff Buckley, som ble utropt til helgen etter sin flotte utgivelse Grace og påfølgende drukningsdød. Love Is Here solgte et pent antall også her til lands. 7500 nordmenn sikret seg et eksemplar av debuten til James Walsh og Co. Bandet har satt pris på sine norske fans; de har gjestet landet to ganger, og det skulle ikke forundre meg om de legger turen innom gamle-landet også på kommende turneer.

Et problem med en slik hype som Starsailor var gjenstand for før og etter debuten deres, er selvsagt å få laget en andreplate som tilfredsstiller kritikere, og ikke minst fansen. Det er nok til å få kaldsvette, skrivesperre, og prestasjonsangst. Når attpåtil superprodusent Phil Spector (enhver introduksjon burde være overflødig) er fan, sier det seg selv at man må legge lista høyt for å få til en fin-fin oppfølger. Da var det kanskje ikke så dumt for gutta i Starsailor at Spector tilbød seg å produsere den nye plata deres. Slik ble det. Men, av en eller annen grunn, fungerte ikke konstellasjonen 100% og partene bestemte seg for å avslutte samarbeidet underveis. Danton Supple ble hentet inn som ny produsent, og sammen fullførte de Silence Is Easy, bestående av 11 spor. Kanskje var dette like greit, ettersom den legendariske produsenten havnet i en mildt sagt delikat situasjon på hjemmefronten da politiet hentet ut en død kvinne fra leiligheten hans tidligere i år.

Om ikke Spectors produsentjobb på Silence Is Easy er spesielt bemerkelsesverdig, hjalp nok denne episoden til økt fokus på Starsailor og andreplata deres, enten de likte det eller ei. All PR er som kjent god PR.

Silence Is Easy sparkes - bokstavelig talt - i gang med to korte, men svært virkningsfulle og rufsete up-tempo låter, ganske ulikt det vi ble servert på Love Is Here. Jeg ble faktisk positivt overrasket og meget glad av å høre dette. Har bandet våget seg ut på en litt smalere sti med litt mer rocka og vindskeive låter? Allerede spor tre konstaterer at dette ikke er tilfelle. Her fra og ut kommer balladene om "Love" på løpende bånd - den ene sårere enn den andre. Krydret med en og annen up-tempo låt, à la førstesingelen til Coldplay (In My Place) fra deres forrige album, skrider plata frem utelukkende bestående av rocke-ballader. Tittelsporet (ett av to spor som er produsert av Spector) er et godt eksempel på denne typen rock.

Og så til selve musikken da: vokalist James Walsh skal ha cred for glimrende vokaljobb. Den flotte, men også litt pompøse, vokalen tar nesten piffen fra resten av musikerne. De funker nærmest som James Walsh' backingband. Vokalen tar fokus vekk fra resten av bandet, noe jeg egentlig ikke føler er spesielt plagsomt ettersom alle piano-partiene, samt strykerne, blir litt for ensformige uttrykksformer der de stadig blir repetert. Bandet kunne ha eksperimentert litt mer med en tradisjonell rock-sound. Dette tror jeg ville ha gitt det hele større særpreg. Plata blir nærmest som en videreføring av de eksakt samme tingene vi fant på debuten.

Jeg må innrømme at jeg er litt skuffa over at bandet ikke våget seg videre på den stien de begynte Silence Is Easy med. Jeg får liksom følelsen av at Starsailor kjører safe uten å utfordre lytteren i stor grad. Om vi trenger flere slike melankoliband er jeg usikker på, ettersom det har kommet særdeles mange slike plater den siste tiden (Tom McRae, Ed Harcourt, Coldplay, Travis, Damien Rice, Thomas Dybdahl, etc.) men jeg konstaterer at dette er vennlig radio-musikk som bør selge i bøtter og spann her hjemme hvor vi har trykket slike artister til våre bryst tidligere. Musikken deres er jo tross alt veldig hyggelig, og at disse gutta kan snekre låter er det ingen tvil om, sjekk bare ut Music Was Saved, Fidelity, og tittelsporet. Trass i et knippe gode låter føler jeg liksom at det mangler noe, men hvis du ikke kan få nok av såre ballader og allsangsvennlige sanger er det egentlig ingenting å lure på. Hvis du derimot føler at CD-samlinga di er mettet for rockeballader og pompøse symfoni-arrangementer kan du med letthet styre unna Silence Is Easy.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Watch - Vacuum

(Lizard)

Førsteklasses progrock som svinger fra det skjønneste og mest henrivende vakre til de mørkeste og mest skremmende understrømmene i følelsesregisteret.

Flere:

Okkervil River - Down the River of Golden Dreams
Sufjan Stevens - Seven Swans