False Priest

Of Montreal

CD (2010) - Polyvinyl / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Heit avantpop

Of Montreal er tro mot seg selv, og det er vel så å si det eneste litt negative jeg kan si om False Priest.

Av Øyvind Rones

14.09.2010

En ting som både er fantastisk og trist på én gang er at Hissing Fauna, Are You The Destroyer? bare blir bedre og bedre for hver dag som går. At det er en av de desidert flotteste popskivene vi har fått de siste årene er det liten tvil om, og sånn sett var Skeletal Lamping dømt til å bli en skuffelse. Stakkars Kevin Barnes hadde ikke gode odds akkurat.

Men han bryr seg heldigvis ikke noe om det. Nå er det False Priest som gjelder, og allerede neste år er det et nytt verk på plakaten. Slik det gjerne har vært med Of Montreal hele veien - to på rappen så et par år til neste. False Priest er uansett et tegn på at det går an å reise seg etter å ha mistet balansen litt.

Hva har skjedd siden sist? Jo, Of Montreal har blitt hot i R'n'B scenen i USA, og Barnes har rukket å produsere og bidra ekstensivt på Janelle Monáes siste album. Hun gjester også her på de erkeklassiske Of Montreal-sporene Our Riotous Defects og Enemy Gene. Videre har Beyoncés lillesøster, Solange Knowles, bidratt på Sex Karma. Både Monáe og Solange høres nesten ut som de forsøker å etterligne Barnes når de bidrar på hver sine låter, og det hadde vel vært mer ønskelig om de kom inn med hver sine karakterer istedet for å bli leid inn for å gi Barnes en pustepause.

Nå spiller det ikke noen gigantisk rolle heller da, for samtlige nevnte låter er lekre og på høyde med noe av det beste i bandets katalog. Det samme gjelder fantastiske Like A Tourist, som viser at det kan fungere latterlig bra selv når Barnes ikke drar den helt ut. Like A Tourist er ikke dermed sagt monoton akkurat, det ville kanskje vært blant årets største overdrivelser.

For det er ingen som har samme forhold til melodi som Kevin Barnes har. Ingen i hele verden, det er jeg nesten helt sikker på. Det er popsnekring på aller høyeste nivå, og lag på lag med melodi som aldri i verden ville fungert hos andre enn Of Montreal. Nesten hver eneste låt høres ut som det har vært en vanvittig floke, som Barnes rett og slett bare har løst opp og gjort hørbar.

Jeg ser for meg at bare om Barnes går forbi folk bryter de ut i dans til melodien av hans vesen. Den skrantet riktignok litt på forrige plate, men er tilbake i beste velgående her. Den ekstremt funky linja, som vel først kom tydeligst frem på Hissing Fauna, og til en viss grad på flotte The Sunlandic Twins.

Det er alltid catchy på en småabsurd måte med Barnes, og det er noe som ikke stemmer helt. Men det er uimotståelig nok en gang. På en sånn måte at hvis det finnes romvesener blant oss, så er jeg sikker på at Kevin Barnes er en av de.

Groovissimo

Funeral Diner - The Underdark

Med The Underdark har emosjonell hardcore fått sin Sgt Pepper!

Flere: