Genre:
Elektronisk
Stiler:
Lo-fi / Indiepop / Synth / Elektronika
Spor:
South Pacific
Land Of The Nod
Lies
The Greeks
What???
Clouds
Take My Chances
Oranges
Berlin
Think We're Alone
Zombie
Seasick Mutiny
Referanser:
Cut Copy
Metronomy
Peter & The Magician
WU LYF
New Order
Fenech Soler
Karismatisk debut
Is Tropical er først og fremst ute etter å skape en fengende plate med rytmiske eksperimenter og lystige vibber, som hyller den gode gamle lo-fi elekt
24.06.2011
Is Tropical ble raskt et hypet opp trekløver da de sakte men sikkert snek seg opp og fram i hipsterblogg-jungelen tilbake i 2009, med singelen When O'When/Seasick Mutiny som lekent blandet urban punk og akustisk indie med en raus dose røff elektronika.
Nå er den smått mystiske, og eklektiske London baserte trioen tilbake med sin første albumsutgivelse, Native To, utgitt på franske Kitsuné. Tolv spor som beviser at de har mer enn solid nok materiale til å fortjene å leve opp til all netthypen - og kanskje endelig til og med få etablert seg på ordentlig?
Førstesingelen The Greeks, som er å finne på Kitsunés nyeste samler, er den mest pulserende sangen på albumet, med sine baleariske rytmer, mørke nyanser, og trommende elektro-bass elementer. Take My Chances er en jordnær og forutsigbar låt, dominert av indierock, men er stødig nok til ikke å bli anonym.
Popperlen Clouds har et drømmende og optimistisk uttrykk, mens Land of the Nod er en delikat, ukomplisert og sommerlig låt med stort hitpotensiale og tropikalske vibber. Lies sjarmerer med sin åpenlyse 80-tallsflørt og nådeløse synthbeats á la New Order, og Think We're Alone minner mistenksomt mye om australske Cut Copy, som er mestere i sin klasse på å kombinere indierock og elektro, uten at det virker påtatt eller unaturlig.
Den gitarorienterte Zombie har et psykidelisk og mer robust uttrykk. Som ihuga fan av blant annet elektronikapionerene Kraftwerk, og LCD Soundsystem trekkes jeg automatisk mot halvminimalistisk og mer intrikat elektro, og jeg kan ikke unngå å leke med tanken på at Native To hadde hatt et mer interressant utrrykk og dybde om de helte mer mot den dystre siden av sjangeren. Mer subtilt. Mer Depeche Mode kanskje?
Men etter de kreative og psykideliske antrekkene og liveshowene å dømme, er ikke de britiske gutta selvhøytidelige, og godt er det. De er først og fremst ute etter å skape en fengende plate med rytmiske eksperimenter og lystige vibber, en som hyller den gode gamle lo-fi elektropopen. Så hvorfor skulle jeg ønske å ødelegge moroa når den først er i gang?
Bandet uttalte i et intervju tidligere i år at de var lei av å bli utdelt alskens sjangre som blant annet "art pop", og spøkte med å skape sin helt egendefinerte en, kalt "heat-wave". Et uttrykk som ihvert fall reflekterer platas lydbilde spot on.
Elektronika og new rave kan fort bli slitsomt og intetsigende, like fort som det kan bli tamt og ensformig, men Is Tropical har klart å snekre sammen en dynamisk, eksplosiv og euforisk samling av låter uten de helt store glippene. Native To er ikke spesielt banebrytende, men det er en karismatisk og trivelig musikalsk reise.
Nyskapende eller ei, det er stort potensiale her, og det er tydelig at gutta vet hva de driver med. Jeg blir svært overrasket om disse låtene ikke blir gjengangere på svette dansegulv og festivaler i sommer.
Hentet fra arkivene
Groovissimo

Monster Mike Welch - Cryin' Hey!
(DixieFrog)
Unge og lovende Mike Welch kommer ut av det blå og leverer fra seg noe så deilig som en komplett, moderne bluesplate.
Flere:
Umek - NeuroÅrabrot - Solar Anus