cover

Downbeat and Folked Up

The Thanes

CD (2003) - Screaming Apple

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Psykedelia / Beat

Spor:
That's the Story of Your Life
I'm a Fool
It Can Never Be
Don't Talk to Strangers
Come What May
Don't Say Why
It's All Over Now, Baby Blue
World of Stone
(I Don't Wanna) Put the Hurt On You
The Lovley Laura Anne
I'm On the Run
The Next One
Don't Think It's Still the Same
Now It's Your Turn to Cry

Referanser:
The Cynics
The Byrds

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Scotchbeat

Gammeldags garagerock fra Skottland er et godt alternativ til alle nye, moderniserte forsøk.

Fra cirka 1964 kokte USA og Europa over av band som ønsket å være som sine britiske forbilder. De såkalte garagerock-bandene spilte musikk som ikke alltid var like velkommen på hitlistene, men som har gledet flere generasjoner musikere i ettertid. Den andre garagerockbølgen kom på 80-tallet. I front var band som The Cynics, The Lyres og svenske The Nomads. Skotske The Thanes har elementer både fra den opprinnelige, tidlige psykedeliske rocken og 80-tallets forsøk på å gjenskape 1964-67.

Dette bandet har visstnok holdt på siden 1987 med sin tilbakeskuende stil. Her er det elementer av elektrisk folkrock, psykedelia, beat og andre varianter fra gitarpopens gullalder. Det er så stilsikkert at jeg tror enkelte av låtene kunne havnet på en av Nuggets-boksene uten at noen hadde reagert. Her covres i tillegg både kultheltene Beau Brummels samt Bob Dylan. Ikke alle de egenkomponerte låtene sitter så godt som man skulle ønske, men man blir likevel imponert over hvor godt de har klart å gjenskape følelsen av blomstrete skjorter og halvlang bolleklipp.

Skiva settes i gang med rå garagerock. Hylende orgel, hes skriking og raspende gitarer gjør dette til sterkt autentisk garage. The Thanes har også mykere sider. Poplåter som I'm a Fool og Come What May gir plata variasjon og spenn. Versjonen av Dylans It's All Over Now, Baby Blue er helt grei, men jeg foretrekker nok Thems versjon om jeg skal velge en rocka framføring av denne. Avslutningen er en versjon av beatstjernen Billy J. Kramers Now It's Your Turn to Cry.

The Thanes klarer ikke helt å sparke fra så mye som jeg ønsker de gjorde. Det er godt å høre litt old school garage i bølgen av moderne varianter. Likevel når ikke Downbeat and Folked Up de helt store høyder. Det blir mangel på dynamittlåter blant det mer rocka materialet og fengende søtsaker blant poplåtene. Man får aldri en ekstrem lyst til uhemmet dansing, slik noe av denne type musikk har en tendens til å gi. Vokalen blir i tillegg litt for tam på enkelte låter.

Garage-entusiaster vil sikkert finne en del å kose seg med av nostalgisk snadder og god gitarpop, men Downbeat and Folked Up blir ingen garagerock-klassiker. En del gode tilbakeblikk i musikkhistorien er det likevel mulig å ta med denne utgivelsen. Både gjennom amerikansk og britisk rock.

comments powered by Disqus