cover

Haré! Haré!

Hogni

CD (2009) - Mahogni / Nordic Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Rock / Poprock

Spor:
Big Personality
The Right Attitude
Burstin' Bubble
Soul Company
How High
Been Out Of Town
Stuck At The Bottom
Exit!
Something I Understand
Bow Down (To No Man)

Referanser:
Lenny Kravitz
Eagle-Eye Cherry
Everlast
D'Angelo

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ambitions

Ambisjonene og kravet om å bli allemannseie formelig tyter ut av ørene på denne talentfulle færøyingens tredje album.

Det er nok ikke lettest i verden å være musiker i et land som har omtrent samme innbyggertall som Bodø. Og Færøyene er kanskje ikke mest kjent som solide musikkeksportører, slik er det bare. Hogni aka Høgni Lisberg kommer nok kanskje ikke til å endre det inntrykket for evig og alltid, men han imponerer jammen godt på sitt tredje album.

Jeg kan nesten se det for meg, selv om jeg vet fint lite om folk fra Færøyene. Hogni ble nok alltid satt pris på lokalt, men han er også et typisk eksempel på talent som aldri får muligheten utenfor et avgrenset område. Og da er nok ikke Færøyene det beste stedet å være stuck. Så får vi heller ta det som et godt tegn at vi i det hele tatt sitter med Haré! Haré! i våre hender nå.

Det vil nok være et nytt bekjentskap for de aller fleste, og når man først får vite at det er noe på gang fra Færøyene så er det nok lett å dra linjer mot Island og tenke at nå kommer det sikkert noe lignende Sigur Rós eller Múm og skal forsøke å drømmeforføre oss i senk. Så man har lov til å bli litt overrasket når det dukker opp en selvsikker og musikalsk svært utadvendt herremann og leverer lekker og lettbeint rock.

Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor albumet har blitt døpt Haré! Haré! Han er i alle fall ikke mer enn halvveis spirituell på skiva. Det virker nesten som en liten internvits, om mannen har selvironi i alle fall. Men han har da så visst humor denne Hogni da. Tror jeg. Jeg vet sannelig ikke om det er tilsiktet, men på låter som Bow Down (To No Man) så fungerer det ikke på noen av nivåene. Her dukker også assosiasjoner til nittitallsplager som Everlast opp. Det iblandet noe som i beste fall er en stand-up komiker verdig.

Men det var ikke meningen å starte med de dårlige nyhetene. Den gode nyheten da er at resten egentlig er gode nyheter. Haré! Haré! er kanskje ikke en gjennomført albumartist så mye som han er en utpreget singleartist. Og her er det mye å hente på denne platen. Big Personality og The Right Attitude er en relativt slapp start, dog fin nok, men det er på mer upbeat og kontante låter som Burstin' Bubble og How High at ambisjonene får fullt utløp hos Hogni. Ikke minst så kler det vokalen hans mye bedre, for selv om han har en interessant vokal så har den ikke den allsidigheten han kanskje tror selv.

Det er ikke umulig at Hogni har hørt en del på en viss Lenny Kravitz i så måte, en mann som man vel kan si mye rart om, men at han kan gå fra å være fløtepus til å være rockestjerne på null komma niks er det vel liten tvil om.

Så det er vanskelig å mislike Haré! Haré! Virkelig vanskelig. Selv om det ikke er utelukkende solid hele veien, så er det en forfriskende jordnær og herlig slentrende plate som fungerer selv etter at overraskelsen er et tilbakelagt kapittel. Samtidig er det en fin ting å kjenne sine begrensninger like mye som det er en fin ting å overgå sine ambisjoner, og der kjører Hogni en hårfin balansegang til tider. Men det er uansett nok snadder her til å fortrenge dette!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Helge Lien Trio - Live

(Curling Legs)

Suveren live-plate av Noregs beste pianotrio.

Flere:

Haust - Powers Of Horror
Fruit Bats - Spelled In Bones