På Godt Norsk

Henning Kvitnes

CD (2003) - Bonnier Music / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Meget i norsk

Sterk samling låter fra en sterk låtsnekker, som burde plukkes fram oftere av kroniske melankolikere.

Av Jonas Prangerød

Del på Facebook26.08.2003

Norsk rock har mange gamle og halvgamle travere. Halden-mannen Henning Kvitnes er en av dem. I over 20 år har han gitt ut skiver, hovedsakelig på engelsk. På 90-tallet ga han ut de tre norskspråklige albuma Veien Hjem (1991), Godt Vann (1995) og Evig Eies (Kun Et Dårlig Rykte) (1998). På Godt Norsk består av høydepunkter fra disse og suppleres med et par nyskrevne låter.

Kvitnes ligger trygt inne i singer/songwriter-tradisjonen. Han har tydelige inspirasjonskilder, som Bruce Springsteen og Ulf Lundell, der han veksler mellom viser og tradrock - og er like fortrolig med begge deler. Lundell-soundet får man bøttevis av i blant annet Tida Bare Kommer... og Kommer og Opp Fra Mine Knær. Ellers må man kunne si at han stort sett satser på et ganske voksent publikum.

Han har en forkjærlighet til grenseområdene han selv kommer fra, og lar dette være tydelig i noen av tekstene. I flere låter går turen langs svenskekysten. Han har som sine forbilder også sans for outsidere og det ubarberte liv. Uten at han akkurat framstår som noen stor samfunnskritiker tar han ofte side med de som har en fot på utsida av velferdssamfunnet.

Tekstene er iblant nære og såre fortellinger med lengting og søking. Ofte leter personene etter noe gammelt, forsvunnet eller mistet. Av og til er det kjærlighet andre ganger er det veien tilbake til en slags trygghet. Det hele blir regntungt og høstlig, men det finnes stort sett en varme i låtene som gjør at de heller ikke er helt uegna for trøst.

Helt uten humor er mannen heller ikke. Der Har'u Meg, Liksom er en noe lettere og morsommere selv om historien i og for seg er småtragisk. Tekstene er selvsagt ikke eneste grunn til å kjøpe denne samleren. Den inneholder en god del meget vakre viser og noen ganske tøffe rockere. Kvitnes er stort sett meget flink til å kombinere tekst og melodi for å skape stemning og for å spille på lytterens følelser. Et av de sterkeste inntrykka er historien om veteranen Hjalmar, som ser tilbake på livet. Denne rører ved en eller annen nerve hos meg som ingen norske viser har vært i nærheten av på veldig lenge.

Ikke alt er gull, men på en samler med atten spor er det så mange gullkorn at den er uproblematisk å anbefale. Her finner man sikkert noe som griper tak i følelser man hadde glemt bort. En runde med det beste herfra roer hjertet eller stresser ned hjernen.

På Godt Norsk er en meget god anledning til å gjøre seg kjent med en norsk artist som vanligvis blir oversett av for mange... dessverre.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: