Highway to Hell

CD (1979) - Epic / Sony Music

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Boogierock / Heavy metal

Spor:
Highway to Hell
Girls Got Rhythm
Walk All Over You
Touch Too Much
Beating Around the Bush
Shot Down In Flames
Get It Hot
If You Want Blood (You've Got It)
Love Hungry Man
Night Prowler

Referanser:
The Rolling Stones
Status Quo
Def Leppard

Vis flere data

Se også:
High Voltage - AC/DC (1976)
Dirty Deeds Done Dirt Cheap - AC/DC (1976)
Let There Be Rock - AC/DC (1977)
Powerage - AC/DC (1978)
If You Want Blood, You've Got It - AC/DC (1978)

Siste reise

Dette er Bon Scotts siste reise og resten av bandets første store steg opp karrierestigen.

Av Jonas Prangerød

01.09.2003

Da AC/DC ga ut Highway to Hell i 1979 hadde de virkelig noe å bevise. De tre foregående utgivelsene (Let There Be Rock, Powerage og liveskiva If You Want Blood, You've Got It) hadde krøpet et godt stykke oppover de britiske hitlistene. Bandet innfridde tydeligvis, for dette var første gang de også nådde et stort publikum i USA. Albumet nådde 17. plass på den amerikanske albumlista og bandet satte ny besteplassering med 8. plass i England. I tillegg kryper både tittellåta (56. plass i Storbritannia og 47. plass i USA) og Touch Too Much (29. plass i Storbritannia) inn på singellistene.

En av grunnene kan kanskje ha vært satsingen på en ny produsent. Robert John "Mutt" Lange (i dag mannen og produsenten til Shania Twain) ble hentet inn i sjefsstolen. Han ble visstnok valgt foran en annen stjerneprodusent, Eddie Kramer. Lange fjernet noe av det rå, farlige og møkkete ved AC/DC. Selv om Bon Scott nok ikke var mulig å temme, bærer resten preg av et glattere og mer polert lydbilde enn tidligere. Mer strigla koringer og radiovennlig lyd gjør det lett å høre at dette er sammen mann som hjalp Def Leppard til gode listeplasseringer noen år seinere.

Highway to Hell inneholder et knippe udiskutabelt gode Young-Young-Scott komposisjoner. Tittellåta har blitt en av bandets mest kjente. De to etterfølgende Girls Got Rythm og Walk All Over You er låter som nesten hadde fortjent omtrent samme status. Bandet viser høyt ambisjonsnivå ved å sparke så kraftig i starten av skiva. Minihitten Touch Too Much er en svært fengende rocker av godt AC/DC-kaliber. Ellers er innholdet blant annet Shot Down In Flames og en låt med samme navn som livealbumet fra året før I You Want Blood (You've Got It).

Skiva er i det hele tatt svært fengende, og ikke minst mer tilpasset det amerikanske markedet. Det er likevel en hard og grov rockeskive som holder seg bedre enn mange skiver i samme stil fra samme periode. Highway to Hell låter både tett og fokusert. Steget de tok føltes sikkert helt naturlig, tatt den økte oppmerksomheten i betraktning.

Hey Satan
Payin' my dues
Playin' in a rockin' band
Hey mama
Look at me
I'm on my way to the promised land
(Highway To Hell)

Dette eventyret stopper i februar 1980, omtrent et år etter utgivelsen. Da drukner Ronald "Bon" Scott i sitt eget spy etter ei fyllekule i London. Det medførte heldigvis ikke at bandet la opp i sorg, men bestemte heller å satse for fullt i Scotts minne. Den reinere linja fra Highway to Hell ble videreført og medførte enorm suksess. Likevel er en enorm andel av konsertfavorittene nettopp fra Bon Scott-åra.