Brazilified

Diverse artister

CD (2001) - Quango / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Samlealbum med latino og sambamixer for dansegulv

Selskapet Quango har samlet noen av den nye latinbølgens fremste representanter på et album, men hvor interessant er det egentlig?

Av Joachim Frivold

26.01.2002

Brazilified er en samleskive som forsøker å favne essensen av sambaorientert dansemusikk, s.k. downtempo og moderne cafémusikk med begge beina godt plantet i Brasil. Det er derfor naturlig å finne de tre virkelig store eksponentene for nu-samba på denne platen, nemlig Da Lata, Jazzanova og Rainer Trüby.

Den plutselige, og hurtig voksende, nye interessen for samba eksploderte en gang på slutten av 90-tallet, hvor artister som de tre ovennevnte, og Kyoto Jazz Massive markerte seg sterkt. Musikkstilen er som skredddersydd til mer laidback clubbing, og for de som var innom den av Natt&Dag svært så opphausede klubben Blue Heaven (R.I.P.) på Tøyen, vil dette lyde mer enn kjent. Det er snakk om en form for samba hvor man følger DJ-logikken; låter skal bygges sakte opp til et klimaks, tones ned i roligere partier for så å gjenoppstå som fugl Fønix i forrykende finaler. I tillegg skal beats og rytmer være lett gjenkjennelige slik at selv den mest stivbeinte og forfrosne nordmann skal kunne bevege seg nogenlunde i takt med musikken. Til alle dere der ute som er på et dansenivå under middels, meg selv inkludert; -her er platen vår!

Brazilified er gitt ut av Quango, et selskap som har spesialisert seg på samleutgivelser for å kunne definere sound og trender. Tidligere har de gitt ut platene Cosmic Funk, Mystical Groove (asiatisk influert clubmusikk), Dub Selector, Space Jazz (clubversjoner av fusion à la Sun Ra), og har også USA-distribusjonen av debutalbumet til Zero 7 - Simple Things.
For meg som anmelder og generelt musikkinteressert er det alltid en viss skepsis å spore når jeg kommer over plater som forsøker å fange essensen av en hel musikkretning eller trend på én skive. Det er selvsagt beundringsverdig at noen forsøker å ikle seg rollen som stifinner for forvirrede mennesker på jakt etter nye musikkopplevelser, men det kjennes på en måte litt hult, litt tomt og muligens også sterkt profittorentert.
Uavhengig av motivene bak å gi ut slike samleskiver er min oppgave å ta stilling til musikken. Som beskrevet innledningsvis er det her snakk om downtempo og samba, like passende til svette dansegulv som rolig kaffe latte-akkompagnement, kun avhengig av volumet. Den tradisjonelle sambaen får en remixbehandling som innebærer litt ufosynth og trommemaskin, noe vocodermix på smektende portugisiske sanger og noen gode Fender Rhodes akkorder.

Brazilifieds første kutt, Brasilikum, er laget av de norske sambaentusiastene Butti49. Det startes forsiktig med vispende symbaler og fløyte før en smektende bassgang av den sorten som innbyr til erotisk ladet vrikking legger premissene for låtas videre gang. Den kjente gitarklimpringen som danner basis for mang en latinoslager følger så opp, før det hele overlates til perkusjon og et svevende kor. Om jeg ikke minnes helt feil var denne låten svært så hot på klubber som visste å følge trendene i sin tid (låta ble første gang utgitt i 2000).
Samlingen fortsetter med Soul Quality Quartets Toda Tersafeira, i en bearbeidet utgave av de nye gudfedrene Jazzanova. Dette er en ganske streit remixversjon, noe man kan høre selv uten å ha et inngående forhold til den opprinnelige versjonen. En smygende liten sak som gjør sitt ytterste for å snike seg inn og kose med øret ditt. Ganske ufarlig, med et potensielt irritasjonsmoment...

Samlingen fortsetter ellers i samme leia; her finnes ikke de store overraskelsene eller utfordringene. Det er snakk om en type musikk som bærer preg av one size fits all, til ethvert bruk, til en hver tid, og for alle. Mange vil kanskje være uenige med meg når jeg bruker dette som et ankepunkt, men jeg er nå en gang av den oppfatning at musikk skal gi lytteren noe å tygge på, visse auditive utfordinger, pirre nysgjerrigheten og samtidig nikke gjenkjennende.

Å nikke gjenkjennende til denne platen er ikke vanskeligere enn å knytte skolisser, men den byr heller ikke på større utfordringer. Alt i alt virker platen noe utdatert, og siden enkelte av sporene skriver seg tilbake til 1997 er kan hende ikke dette så snodig.

Latinobølgen skyllet over oss uten noen gang å bli noen El Niño. Trenger vi egentlig en samleskive som skal minne oss på det?

Groovissimo

Paganus - Skogsrock

Paganus' kraftige, men klare øko-folk-rock brygg oppmuntrer villmennesker til ringdans i solsirkler over hele Skandinavia.

Flere: