cover

Lightyears Ahead

We

CD (2003) - Black Balloon / Universal / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Tungrock / Stoner / Psykedelia

Spor:
Zuzu - intro
Kickin'
R'n'R (I put my life...)
Lost Crossroad Found
Found Crossroad Lost
Freak Capital of the Universe

Referanser:
The Bevis Frond
Kiss
Queens of the Stone Age

Vis flere data

Se også:
Dinosauric Futurobic - We (2002)
Smugglers - We (2004)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


In space, no one can hear you scream

Man kan saktens spørre hvordan de får tid, men We er igjen klar med et knippe hardtslående og svevende låter plyndret fra det rike syttitallet.

Mini-albumet Lightyears Ahead byr oss på seks meget forskjellige turer gjennom slengbuksenes musikalske landskap, og kan vel sies å være Osloguttas mest varierte utgivelse til nå. Det har gått et år siden Dinosauric Futurobic, og bandet har spilt for fulle hus flere ganger i Oslo, deltatt på blant annet Quartfestivalen og Øya, gjestet Queens of the Stone Age både i Oslo og Stockholm, turnert USA og ikke minst samarbeidet med Equicez her hjemme. Og nå altså en ny plate...

På Lightyears Ahead har We gitt ut en mer direkte og kanskje en mer umiddelbar og lettere tilgjengelig skive enn før, men de som frykter at gutta har flørtet med kommersialismen trenger ikke uroe seg. Bandets patenterte psykedeliske spacerock er tungt representert, ikke minst gjennom det femten minutter lange eposet Freak Capital of the Universe og den litt mer groovy Lost Crossroad Found. Forøvrig er Freak Capital of the Universe en liten flik av science-fiction historien The Rise and Fall of Spaceport 22 Benfric - The Annals of the Freakweb, skrevet av Todd Monsoon, som følger i sin helhet med skiva.

Plata starter med den halvminutts lange introen Zuzu, som sklir elegant over i første egentlige spor Kickin'. Litt Kiss i starten, forsåvidt lovende, men det blir veldig fort kjedelig stadionheavy. En slags rar hybrid mellom Van Halen og U2 med litt gjemt blues her og der. Refrenget er veldig poppa og farlig nær puddelrock, men uten helt å tippe over, heldigvis.

På R'n'R (I put my life...) senker We tempoet, og gir oss seig, møkkete bluesrock. Dessverre ikke spesielt interessant, selv med koring fra Line Lockert og Live Roggen. På plussiden virker det som om Thomas Felberg har fått mer trøkk i vokalen siden Dinosauric Futurobic, og bandet låter særdeles tett og samspilt, men låtmaterialet blir for tynt. Der We tidligere har dyttet de kreative grensene og egentlig vært blant de mer særpregede stonerbanda, prøver de her å tolke en tidsånd uten særlig hell.

In space, no one can hear you scream, er det blitt skrevet. Så feil kan man ta. Heldigvis er Lost Crossround Found ekte, syrete spacerock slik We kan det best. Suggerende, tung og vakker musikk med en hylende slidegitar og et stødig komp. Det er tydelig at bandet fortsatt har masse å gi blant stjernetåker og sorte hull. Dessverre glir den fete grooven over i en helt unødvendig speilvendt dub med Found Crossroad Lost.

Platas siste spor er som nevnt Freak Capital of the Universe, nesten et kvarter med psykedelisk pop i underlysfart. Det minner endel om musikken til det engelske gitargeniet Bevis Frond (eller Nick Saloman som det står i folkeregisteret), særlig fra hans tidlige plater, som igjen er tuftet på ting fra slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttitallet. Dessverre klarer ikke We å gjennomføre hovedstadsturen på en spennende måte, det blir noe monotont og krampaktig over det hele. Låta er i seg selv ikke sterk nok til å utfordre lytteren i en kvart time. Den blir noe tyngre mot slutten, uten at det hjelper i særlig grad.

Kanskje en unødvendig plate fra We, det beste kunne blitt spart til neste fulle skive. Selv om jeg synes resultatet er mer variabelt enn variert, så skal de ha skryt for høy produktivitet. We vet hva de har lyst til, og får det også til. Det er fortsatt ingen som har reist flere lysår enn disse fire gutta.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Deradoorian - Mind Raft EP

(Lovepump United)

Sophisticated, sultry and confident debut from Dirty Projectors' Deradoorian

Flere:

The Shins - Wincing The Night Away
El Guincho - Alegranza!