cover

F+

Jackpot

CD (2004) - Surfdog / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Countryrock / Indierock

Spor:
Adventures Galore
Upside Down
Vaccine
Black Road
Headlights
Euphoria
Windshield Wipers
When We Get Together
Dizzy
If We Could Go Backwards
Airplanes And Secrets
Long Gone
Charlie Watts Is God

Referanser:
Cracker
Uncle Tupelo
Flying Burrito Brothers
Jesus and Mary Chain
Mark Kozelek
Buffalo Tom
The Dream Syndicate

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Rustys fjerde brev til slackerne

Charlie Watts er visstnok gud. Da må Rusty Miller være en slags landeveisevangelist.

F+, amerikanske Jackpots fjerde skive, kombinerer god slackerrock med støvete americana og Rusty Millers låtskrivertalent. Den drøye timen med musikk bringer lytteren over prærien, via landeveien og inn i storbyen. Her finnes mange hint til de siste 35 åra av amerikansk rockehistorie.

I blant lener Jackpot seg mot tradisjonell countryrock, andre ganger framstår de som et forsiktig indieband. Man kan av og til høre Gram Parsons i det fjerne og no depression-bølgen nært inntil. Uncle Tupelos spøkelse lurer bak hjørnet under et par spor. Både disse, og låtene som har en fot i mer modernelydende rock, har gjennomført sjarm og varme. Et par ganger tar jeg meg i å tenke på Jesus & Mary Chains Stoned and Dethroned. To andre band som kan nevnes fordi de ligger i Jackpots landskap, er Cracker og Wilco.

Sjøl om kvartetten går i godt opptråkkede stier, blir de ikke enspora eller totalt forutsigbare. Skiva inneholder nok variasjon til å holde på oppmerksomheten til lytteren hele den timen det varer. De er jaggu også uredde nok til å benytte seg av rytmene kjent fra Gorillaz sin Clint Eastwood i When We Get Together. Det passer perfekt inn i den sløye låta.

Black Road en smårocka sak, med et humørfylt keyboard. Låta er en av flere låter som bryter opp og skaper liv i skiva. Headlights er derimot ei låt som kanskje hadde passet godt inn på Uncle Tupelos March 16-20, 1992. Windshield Wipers er en godbit av en støvete americanapoplåt. Den er sørgelig, men både rusten og småvakker på samme tid. If We Could Go Backwards er en herlig og massiv sak full av elektriske gitarer og strykere. Flere ganger gir Jackpot låtene et snev av storbyrock i stedet for å humpe langs forlatte grusveier. De mister likevel ikke fokus og klarer å holde skiva i tømmene.

Trenger du et soundtrack til en time i hengekøya, så kan F+ være et glimrende alternativ. Skiva har en mengde behagelige melodier, som sikkert kan virke svalende i solsteiken. Disse blir krydret med en og annen røffere sak. Dermed kan F+ også anbefales som følge under lange bilturer i i støvete
sensommertimer. Til tross for nokså trygge rammer er ikke dette ei skive man blir fort lei. Rusty Millers sans for minneverdige melodier og hans friske innspill, gjør dette til musikk man kan hente fram fra hylla ofte.

Siste låta heter Charlie Watts Is God... javel!?! Jeg heller nok personlig mer mot å ha den oppfatninga om Keith Richards, men skal ikke gjøre meg vanskelig. Jackpot låter som et band som har hentet mest inspirasjon fra musikk etter Rolling Stones sin storhetstid, men har samtidig et fundament av klassisk rock i bunnen.

F+ er ei skive som fyller meg med behagelig ro og sorgmuntre tanker av ulik karakter. Den er fylt av støvete americana-terapi og sidesprang til begge sider. Jackpot byr kanskje ikke på de enorme overraskelsene, men imponerer med sin stødighet og gjennomhyggelige tone. Siste halvdel har riktignok et par litt anonyme låter, men på ei skive med så mye snacks er ikke det noe å kaste bort tiden på å surmule om.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo