Kiss Each Other Clean

Iron & Wine

CD (2011) - 4AD / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Indiesuperstjerne

Tross et skuffende førsteinntrykk, så vokser dette albumet til noe monumentalt og nytt etter noen lyttinger.

Av Karl Erik Andresen

Del på Facebook05.03.2011

Sam Beams nyeste album, Kiss Each Other Clean, er hans første kolleksjon av nye låter på nesten tre år. Platen markerer hans overgang til majorlabel Warner i USA. En overgang som kanskje ikke er så synonymt med indiemerkelappen Iron & Wine har hatt hittil. På dette albumet blir vi introdusert til en studioproduksjon fra Brad Decker, som tidligere har jobbet med band som Modest Mouse og Tortoise. Det som skiller seg ut fra denne skiva i forhold til de forrige, er bruk av effekter og et større fokus på det melodiske enn tidligere. Det eneste som minner om de forrige utgavene av Iron & Wine, er Sam Beam's utrolig gode vokal og diffuse poetiske tekster samt bandets rike lydbilde som vi ble kjent med på The Sheperd's Dog.

Iron & Wine høres nå mye mer original ut, og det virker som Warner prøver å gjøre bandet mye mer lett tilgjengelig for flere mennesker. Den største forskjellen er at de ikke er like drivende i dynamikken som på tidligere album, og lydbildet blir mer flytende, med vintage synther, piano og kordamer i bakgrunnen. Bruken av akustisk gitar har blitt tonet ned og er ikke lengre det midtpunktet det var før. Selv om det virker som bandet satser stort på å treffe et bredere publikum, så trenger denne skiva et par lyttinger før den begynner å skinne.

Albumet starter veldig forsiktig med låten Walking Far From Home, der effekter og Beam's vokal står i sentrum og lydbildet bygges forsiktig opp. Dette er noe som går igjen iløpet av albumet og det funker veldig godt, da det er lettere å legge merke til de forskjellige elementene i lydbildet som gjør dette til en veldig fin intro til et album som bare vil bli bedre jo mer du hører på det. Videre på albumet får vi en liten smakebit av det som fungerte så godt på forrige album. På låtene Tree Up the River og Monkeys Uptown har vi igjen de drivende rytmene og akustisk gitar, noe som gjør disse låtene til noen av de beste på albumet.

Ballader har også vært Sam Beams styrke tidligere og viser her med Godless Brother in Love at han fremdeles har det som skal til. Nydelig vokal og forsiktig gitarspill setter tonen for en av de beste balladene hans hittil. Kvalitetene til produsent Brad Decker vil også bli godt synlige i lydbildet her, og man hører et band som utvikler seg til noe nytt og ukjent. Skiva avsluttes med låten Your Fake Name is Good Enough for Me, og her slippes både Sam Beam og resten av bandet løs og leverer et fyrverkeri av en låt som garantert kommer til å gjøre et godt inntrykk på de fleste med sine funky rytmer, blåseinstrumenter i bakgrunnen og rocka gitarsoloer.

Ved første lytting likte jeg veldig få av de effektene som ble brukt, og savnet av hans gamle stil med kassegitar, rytmer og vokal gjorde at jeg ble sittende med et skuffende førsteinntrykk. Men etter både en og to lyttinger til, så vokser dette albumet til noe monumentalt og nytt.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: