cover

Escape

Ram-Zet

CD (2002) - Spikefarm / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Industriell metall / Goth / Black metal / Prog

Spor:
R.I.P.
Queen
The Claustrophobic Journey
Sound Of Tranquillity, Peace?
The Seeker
Pray
I'm Not Dead
The Moment She Died

Referanser:
Turdus Musicus
My Dying Bride
Müstang
Voivod
The Kovenant

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Lett schizofren metal!

Sterkere andrealbum fra det eksperimentelle metalbandet Ram-Zet.

Henning "Zet" Ramseth har tatt noen skritt videre fra år 2000s absolutt lovende debut Pure Therapy. Siden den gang har han fått et helt band å jobbe med, og selv om han fremdeles står for all komponeringen selv lyder Ram-Zet mye mer som et band enn et prosjekt i dag.

Hvordan låter så dette? Røffe metalpartier ikledd samples, kvinnevokal, synther, fioliner med mer. Ja, og Zets lett skrikende vokal da, selvfølgelig. Denne, samt noen av de andre nevnte elementene, gjør at Ram-Zet har en del til felles med Kovenant. Jeg skal ikke påstå at et av bandene har inspirert det andre, men liker du det ene er det gode muligheter for at du liker det andre.

Ram-Zets komplekse låtstrukturer er både deres styrke og svakhet. Der det virkelig fungerer er de nesten uslåelige. Melodienes mange elementer og stilretninger flettes mesterlig sammen på en slik måte at du kan høre melodiene en rekke ganger og fremdeles oppdage nye detaljer. Imidlertid kommer det her og der også partier som definitivt ikke passer inn, og som ødelegger helhetsfølelsen i låtene. Dette gjelder blant annet noen voldsomt overdrevne solopartier.

En ting jeg dog savner litt er en klar mannestemme, gjerne en litt mørk gothvokal. Zet synger med vanlig stemme ved noen anledninger og viser raskt hvorfor han ikke gjør dette over større strekk. Jeg tror samspillet mellom tre såpass ulike vokaltyper ville kunne tilføye bandets musikk en ny dimensjon.

Ellers skal Ram-Zet ha all honnør for å tilføye metallen nye elementer. Det finnes nok av band som bare kopierer sine 70- og 80- og selv 90-talls helter, og i så måte er Escape definitivt en behagelig opplevelse. Som nevnt, det er ikke alle elementer som sitter like godt ennå, men klarer bandet å utvikle seg like mye over et par album til tror jeg definitivt de kan bli et navn å regne med - både internasjonalt og her hjemme.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pink Mountaintops - Outside Love

(Jagjaguwar)

Stephen Mc Bean drar sitt andreband inn i mektige omgjevnader, og tangerer kvaliteten til sitt førsteband.

Flere:

Kullrusk - spring spring spring spring spring
The Machines - Stereotypes