cover

Jolene

Dolly Parton

LP (1974) - RCA

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Spor:
Jolene
When Someone Wants to Leave
River of Happiness
Early Morning Breeze
Highlight of My Life
I Will Always Love You
Lonely Coming Down
Randy
Living on Memories of You
It Must Be You

Vis flere data

Se også:
Coat of Many Colors - Dolly Parton (1971)
Backwoods Barbie - Dolly Parton (2008)


Ett spor:
Jolene

Jolene

"If you want the rainbow, you've gotta put up with the rain – do you know which philosopher said that? Dolly Parton! And people say she's just a big pair of tits"

David Brent gjør ikke mye riktig i løpet av to fantastiske sesonger med "The office", men han har i det minste forstått at Dolly Parton er mer enn to store patter. Resten av verden klarte først å løfte hodet fram fra mellom brystene hennes etter å ha hørt The White Stripes. Noe som er ganske trist, i grunnen. Jack og Meg sin versjon av "Jolene" kan nemlig ikke måle seg med originalen, på noe som helst vis. På samme måte som den kvinnelige fortelleren i sangen har lite å stille opp med mot Jolene.

Dolly Parton har gjort mye dumt og dårlig, en god del av det med vilje. Men hun har også gjort mye bra. Sånn sett er hun ikke så forskjellig fra folk flest. Men det er ingen av oss andre som synger som Dolly Parton. Og det er heller ikke mange som skriver sanger som "Jolene".

Svært få, faktisk.

"Jolene, Jolene, Jolene, Jolene,
I'm begging of you please don't take my man,
Jolene, Jolene, Jolene, Jolene,
please don't take him just because you can"


For oss som vokste opp med åttitalls-Dolly, med alt det innebar - "9 to 5", den grufulle Kenny Rogers-duetten "Islands in the stream" (se, bestefar danser!), Dollywood-parken og noe av den mest sjokkrosa musikken verden har sett - er det ganske sjokkerende å høre hvor forbannet riktig denne sangen låter. Det er country-musikk på sitt mest uangripelige. For ikke å si rock.

Dessuten er det noen linjer i "Jolene" som bare knuser deg, hvis du klarer å ta dem inn over deg:

"He talks about you in his sleep
there's nothing I can do to keep
from crying when he calls your name, Jolene"


Sangen "Jolene" er hentet fra plata med samme navn, den første Dolly ga ut på egen hånd etter å ha brutt med Porter Wagoner, hennes sangpartner – og trolig også sengepartner – siden 1967. På dette albumet finner du også "I will always love you", den store, lille balladen som Whitney Houston maltrakterte så stygt for noen år tilbake. Dolly Partons originalversjon fra 1974 er mye mer følsom og tilbakeholden, og viser at det ikke var så enkelt å ta farvel med Porter Wagoner, tross alt. Når Dolly Parton synger "I will always love you", er det faktisk en ganske fin sang. Men det er tittelkuttet som er den store klassikeren. Det er framfor alt "Jolene" Dolly Parton vil – og bør – bli husket for.

Den låter så forbannet bra, til tross for at vi befinner oss i Nashville i 1974.

Og ingen synger denne sangen bedre enn Dolly Parton. Jack White høres aggressiv, sint og bitter ut. Dolly er mer resignert og realistisk. Hun har kommet til kort før, og hun vet at hun fort kan gjøre det igjen. Dolly jager låta framover med stemmen sin, som om hun har dårlig tid, som om det virkelig haster å få snakket med Jolene, denne skjønne skapningen som kan stjele mannen hennes så lett som bare det – hvis hun bare vil.

"You could have your choice of men
but I could never love again
he's the only one for me, Jolene"


Nå de siste åra har Dolly Parton lagt åttitallet og den rosa fargen bak seg og gitt ut et par-tre smakfulle, ortodokse, nesten perfekt produserte bluegrass-plater der hun har minnet veldig om en ung Emmylou Harris. Bare at det er omvendt, selvsagt. Det foreløpige høydepunktet er "The grass is blue" fra 1999. Her gjør hun blant annet Lester Flatts "I'm gonna sleep with one eye open", Johnny Cash-klassikeren "I still miss someone" og The Louvin-brødrenes "Cash on the barrelhead". Men det er hennes egne låter, slik som "Steady as the rain" og "Endless stream of tears", som virkelig høres ut som nyoppdagede skatter fra Smoky Mountains. "The grass is blue" viste, nok en gang, at Dolly Parton hører hjemme sammen med navn som Gillian Welch, Lucinda Williams, Patty Griffin, Shawn Colvin, Patty Loveless og Alison Krauss. Emmylou er kanskje engelen, men Dolly er dronninga.

"And people say she's just a big pair of tits"

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Arve Henriksen - Sakuteiki

(Rune Grammofon)

...hvis linjen blir avbrutt, vil det ødelegge kunstverket...

Flere:

Frank Sinatra - The Christmas Collection
Firewater - The Man on the Burning Tightrope