cover

The Inward Rising

Stian Skagen

CD (2010) - Prisma / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Musique concrete / Drone / Støy

Spor:
The Inward Rising

Referanser:
[concept.virus]
Nernes/Skagen
Årabrot
Iannis Xenakis

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sturm und Drang

Fint at kontekst og støttehjul viser seg å være ganske unødvendige størrelser i dette møtet.

Omtrent halvveis ut i første gjennomspilling av The Inward Rising spratt jeg opp av lenestolen og lytteposisjon i retning volumkontrollen. Hensyn til naboer, hørsel og høyttalerenes ve og vel var årsaken til reaksjonenen, det som hadde begynt som lavmælte, glitchy lydkulisser hadde utviklet seg til en vegg av kompakt støy, en transformasjon så umerkelig at jeg nesten ikke forsto hva som hadde skjedd før det var for sent.

Dette er altså tredje plate ut fra Prisma og Henie Onstads arkiver, denne gangen musikk man ikke trenger å tørke støvet av, men nok en gang en utgivelse som kanskje først og fremst utfordrer lytteren med tanker rundt musikkens og kunstens kontekst, eller rettere sagt den manglende sådanne. Musikken av Stian Skagen, kjent fra Ryfylke og for sine samarbeid med Årabrot under navnet [concept.virus], var opprinnelig en del av en installasjon, av i samarbeid med Monica Winther, oppført i kunstsenteret i 2008. Jeg fikk ikke med meg denne, men jeg kan lese Bjørn Hatteruds omtale i Kunstkritikk.no, der han han beskriver verket blant annet ved å trekke forbindelser til 60-tallspsykedeliske former og filmen 2001 en romodysée. Dette, sammen med plateselskapets egen navnedropping av Xenakis og Stockhausen er det jeg har å forholde meg til når jeg hører på denne korte utgivelsen.

Men da er fint at kontekst og støttehjul viser seg å være ganske unødvendige størrelser i møtet med The Inward Rising. Dette er musikk som buldrer og braker og i aller høyeste grad klarer seg på egen hånd. Det er noe europeisk og romantisk over de voldsomme kastene av støy som åpenbarer seg her, musikk som med sin voldsomme dynamikk er noe man kanskje først og fremst lar imponere av. Jeg skjønner godt Prismas navnedropping av tidsvis stormannsgale europeiske høymodernister, og derfra er jo veien kort til Kubricks kalde tablåer.

Jeg skjønner også godt hvorfor disse 17 minuttene har en plate helt for seg selv. Det ville vært umulig å programmere noe så bombastisk og storslått sammen med noe annet, dette er musikk som behover, som forlanger, sin egen plass. Spiller man plata på repeat kan man hjemme i egen leilighet skape inntrykket av en storm som bygger seg opp og dør ut igjen, i en uendelig syklus.

Og det helt uten å bli våt!

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

Jeg bare elsker dette...
22.02.17 - 09:16

Oslobasert stonerrock-band s...
20.02.17 - 21:28

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo