cover

Folon

Salif Keita

CD (1995) - Mango Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
World / Pop

Spor:
Tekere
Mandjou
Africa
Nyanyama
Mandela
Sumun
Seydou
Dkan-fe
Folon

Referanser:
Mory Kanté

Vis flere data

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Sterkt og tradisjonsfestet album

Folon er Salif Keitas fjerde studioalbum, og her får vi høre mannen som er kalt 'The Golden Voice of Africa' på sitt beste.

Låtene på Folon varierer fra lekende og jublende til melankolske og sørgende, og består stort sett av enkle og svingende riff som går om og om igjen. Slik kommer Salif Keitas karakteristiske inderlige og engasjerte stemme, og hans dansende variasjoner godt fram. Fuglesang, humlesus, gallopp, bølgeskvulp, sirisser og klapping mellom låtene vever albumet sammen til én stor fortelling.

Historien om Keita er fantastisk; født inn i en høytstående malisk familie med røtter tilbake til grunnleggeren av det maliske riket på 1200-tallet, utstøtt i ung alder fordi han var albino, og oppdaget som enslig sanger på markedet i Bamako. Herfra gikk turen til Rail Band og Les Mabassedeurs, før Keita i 1982 flyttet til Paris. Siden har han spilt sammen med artister som Youssou N'Dour, Mory Kante, Wayne Shorter og Carlos Santana. Gjennom denne utviklingen har Keita hele tiden holdt kontakten med sin unike maliske og afrikanske bakgrunn.

Keita synger på sitt eget språk, noe som kan være et frustrerende hinder i første møte med musikken. En stor fordel med dette albumet er derfor ganske enkelt at tekstene følger med, både på engelsk og fransk. Slik kan man virkelig sette pris på at Keita synger på sitt eget språk, og det føles noe fremmed når refrenget på spor 5 går på engelsk. Akkurat her har det imidlertid en spesiell grunn. Sangen er tilegnet Nelson Mandela, og her finner vi den sterkeste teksten på hele albumet. Den taktfulle klappingen understreker den sterke hyllingen av Mandela fra hele Afrika; havet, fuglene, kristne og muslimer, svarte og hvite. Dette blir enda sterkere ved at refrenget går på engelsk, Mandelas og Sør-Afrikas felles språk: "27 years! You shed tears for others, you shed tears for others". Sjelden har afrikansk smerte, stolthet og seier vært uttrykt så sterkt som i denne sangen.

Generelt har Keitas tekster kvalitet i massevis. De vitner ofte om en nærhet til naturen og en kollektivisme som vi sjelden finner i vestlige låttekster. Her er dyr, planter og fugler. Her synges det om "oss": "Africa stirs us, makes us dream, makes us dance". Og her fortelles det om hva "vi" vil gjøre: "In peacetime we will pray in the name of Mandela".

Med fare for essensialisme: Keita greier gjennom tekstene å uttrykke det unikt felles afrikanske. Han står i en god afrikansk fortellertradisjon, hvor den konkrete historien om erfaringer med natur, dyr og andre mennesker representerer en større sannhet. Så heter da også albumet "Folon… The Past"; det griper tilbake til en arv og en tradisjon, og blir et tydelig vitnesbyrd om at dette er verdt å ta vare på. For enhver postmoderne vestlig urbanist som har sett de store fortellingene gå i oppløsning, er dette som å komme hjem.

Tekstene kjennetegnes for øvrig ved enkle, konsentrerte og innholdsrike historier, som på spor 7, Seydou:

Great fashion designer and dedicated worker
He showed the world African
And especially Malian textiles
He has left us
Who will dress us now?

De uttrykksfulle tekstene understrekes av en utrolig særpreget og intens stemme. Sterkest blir dette på albumets to roligste og mest melankolske sanger, den nevnte Seydou og tittelsporet Folon. Sistnevnte er et oppgjør med kolonitidens undertrykking og beordring, og et vitnesbyrd om postkolonialismens bakrus: "Now, no-one can decide for us. And they couldn't care less". Disse to låtene er også de mest lavmælte, nesten strippet for alle elektriske instrumenter. Her finner vi en enkelhet som fremstår som en god kontrast til de øvrige sangene på albumet, og som Keita har videreutviklet på de senere albumene.

Alt i alt er dette albumet så sterkt, så variert og så "afrikansk" at det bør være en selvfølge i platesamlingen til enhver som har den minste interesse for afrikansk musikk.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Beirut - Gulag Orkestar

(Ba Da Bing!)

19 år unge Zach Condon leder an marsjerende sigøynere i en hitparade av utbasunerende skrangleorkestre i majestetiske fanfarer.

Flere:

Thule - Liquid (Rock and Roll Dream)
Harmonica Sam - Rocker No.1