cover

Together In the Darkness

Hederos & Hellberg

CD (2001) - Silence / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Akustisk / Countryrock

Spor:
Together In the Darkness
Mellow My Mind
Hang On to a Dream
It Won't Grow
Concrete Jungle
Epitaph (Black and Blue)
Bless Me
Shine a Light
Endless Exile
Sound

Referanser:
The Soundtrack of Our Lives
The Hellacopters
The Rolling Stones
Neil Young
Kris Kristofferson
Bob Marley

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sammen i mørket

Nedstrippede og melankolske versjoner av klassiske rockelåter, men denne gangen skriver de også selv.

Som kjent er Martin Hederos og Mattias Hellberg innvolvert i henholdsvis The Soundtrack of Our Lives og Hellacopters. To svenske rockeband som ikke trenger noen nærmere presentasjon. Innimellom skrur de av strømmen, fyller opp vinglassene og lugner ned med sitt lavmælte sideprosjekt Hederos & Hellberg.

Det er store kontraster mellom respektives elektriske hverdag og disse nakne og stemningsfulle pianolåtene, hvor noen gnager seg inn i sjela di, hvis du er disponert for en dose vakker melankoli. Virkemidlene er først og fremst Martin Hederos eminente tangentbehandling, men også Mattias Hellbergs ikke perfekte, men svært så autentiske og nærværende stemmebruk. Ikke helt ulikt Wilcos Jeff Tweedy. Iblandet noen vemodige munnspillpartier, klokkespill og sporadiske tilløp til hornarrangementer, settes det hele inn i en nærmest sakral atmosfære. Men for å ha gjort det helt klart, det er Hederos piano- og orgelspill som dominerer og overbeviser aller mest. Dette er helt nydelig!

Fem av platens elleve spor er signert herrene Hederos/Hellberg. De resterende seks sporene er coverlåter av såvidt forskjellige artister som Bob Marley, Neil Young, Tim Hardin, Kris Kristoffersen, Rolling Stones og The Stooges.

Tittelsporet Together in The Darkness starter nakent og forsiktig, mens et melankolsk og tiltagende blåserarrangement tilslutt hensetter meg i en dyster og høytidelig kirkestemning. En perfekt åpning, og et varsel om hvilket musikalsk landskap vi er på vei inn i.

Tolkningen av Neil Youngs Mellow My Mind er for tiden noe av det hyggeligste jeg kan tenke meg som tonefølge inn i den svarte vinternatta, mens peisvarmen sakte ulmer ut. Det samme kan også sies om den påfølgende låta, Hang on to a Dream, skrevet av Tim Hardin. Derfor er det ekstra hyggelig at de egenproduserte låtene, og da i særdeleshet It Won't Grow, er blant de sterkeste øyeblikkene på dette mørke, men også nære og varme albumet.

Smerten er til å ta og føle på når tolkningen av The Stooges No Fun avslutter det hele. Iggys utadvendte og aggresive uttrykk er her erstattet av desperasjon og lidelse, og det er verdt å merke seg at denne nakne og nedtonede fremføringen, gir en helt annen opplevelse av låten.

Darkness is here, thou shall not fear, we're on this trip together... forkynner Hellberg på tittelsporet. Han har rett i det, for mørket kan også være et bra sted være, i hvert fall i selskap med denne utgivelsen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gluecifer - Automatic Thrill

(Epic)

Medlemmene i Turbojugend blir stadig yngre, usminkede Gluecifer setter skapet på plass.

Flere:

Dungen - Skit I Allt
Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon