cover

Black Midnight, Stars & Streetlight

Crank Bros.

CD (2009) - Fabuloso / Sonet / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Chicago-blues / Texas-blues / Elektrisk blues

Spor:
Good Thing Goin
Life Is a Nightmare
Get These Blues Off Me
All Your Love
I Did What I Did Cause I Do What I Do
The Big Deep
Cuttin In
Don't Let Her Come & Go
Backdoor
Black Midnight, Stars & Streetlight

Referanser:
Ronnie Jacobsen
The Paladins
Vidar Busk
Peter Green

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Blues fra sør

Kjetil Grande gjør en litt uventet, men særdeles velkommen, retur til bluesens elektriske røtter.

Ingen skal beskylde meg for å være en kjapp anmelder, da denne plata begynner å bli noen måneder gammel. Men den har ligger stødig i min spiller og har ikke tapt seg. Snarere tvert i mot – vi snakker om en av de sterkeste norske bluesutgivelsene i 2009 (selv om det skal sies at feltet var ganske tynt i fjor).

Jeg ser denne utgivelsen i kamp med Ronnie Jacobsens sterke San Jose Sessions som en Battle of The South i Norge. Jacobsen og Grande er begge fra Sørlandet, de er kompiser på omtrent samme alder og begge ga i 2009 ut mer eller mindre tradisjonalistiske blues album etter å ha vært involvert i mer utforskende plateprosjekter den siste tiden. Jeg synes Jacobsen leverte et meget solid bidrag til årets norske blues album, men jaggu om han ikke får kamp til døra i Black Midnight, Stars & Streetlight.

Det begynner litt edgy med Good Thing Goin, som er en slags forlengelse av hans Grande-abum fra 2007. Dronende, gitartungt og mørkt, men med en klar bluesbasis. Så begynner det i mine ører virkelig å bli artig. Life Is A Nightmare er en herlig låt fra den ikke spesielt optimistiske Juke Boy Bonner, der Grande spikrer en Texas-shuffle så tung at man ikke hører maken ofte. Det vil si, man hører stadig forsøk på det samme fra utallige pub-band, men kjennere vet at selv om en Texas-shuffle høres enkel ut, så skal det en virkelig dyktig gitarist til for å få det til å groove. Og det gjør Grande - gitaren (forresten spilt i mono - tøft) er så møkkete at soloen fader ut tidlig til fordel for det hypnotiske gitarriffet og en tung, tung rytme som avslutter låta.

T-Bone Walkers Get These Blues Off Me er etter min mening en av tiårets beste norske bluesprestasjoner. Det er en dommedags slow blues, som etter et par vers glir ut i en hinsides nydelig solo fra Grande, der han vrenger bøttevis av smerte ut av gitaren. Og det uten noen gang å ty til pyroteknikk på gitarhalsen. Trikset ligger som Grande åpenbart vet, i de riktige tonene, ikke i hvor høyt og fort du spiller dem.

Og moroa fortsetter i Magic Sams All Your Love, også den pessimistisk, mørk og skummel, slik vestside Chicago-blues kan bli i hendene til karer som Buddy Guy, Magic Sam, Jimmy Dawkins og tydeligvis Kjetil Grande. Han lykkes med dette mest på grunn av total kontroll på tonen i gitaren. Han synger ikke så verst, selv om det selvsagt skorter en del på forbildene her. Men det duger.

Videre er I Did What I Did Cause I Do What I Do mer midt på treet, og instrumentalen The Big Deep er helt grei uten å feste seg for alltid i hjernebarken, slik virkelig fete gitarinstrumentaler har en tendens til. Cuttin' In derimot er en flott versjon av Johnny Guitar Watsons klassiker, der Grande også synger bra. De tre låtene som runder av albumet blir ikke helt favoritter hos denne anmelder, selv om det er relativt solide saker, ikke minst på grunn av det alltid solide gitarspillet. Men originallåtene kommer aldri helt opp på nivå med coverne, synes nå jeg.

Uansett, hvis du vil høre en tvers gjennom solid norsk bluesutgivelse med mengder av sterkt gitarspill, så er dette en sikker vinner. De som er kjent med den utmerkede Dave Gonzales i Paladins vil kjenne igjen mye i Grandes uttrykk og gitarspill. Her er mengder med fet gitar i motsetning til Jacobsens plate, der munnspillet dominerte i større grad.

Det som trekker litt ned er noe anonyme originallåter og et komp som i blueslåtene kan låte litt stivt - jeg tipper Audun Ramo og Gunnar Sæter ikke er utpregede bluesmusikere, noe som høres. Men de er dyktige musikere, bevares. Dette er sammen med Jacobsens plate, helt klart Spellemans-materiale, selv om The Battle of The South i mine ører ender med knepen seier til Jacobsen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - John Barleycorn Reborn – Dark Britannica

(Cold Spring)

Nyfolk fra England der kornet hylles, solen dyrkes og de romantiske idealer fra May Day til Harvest Festival feires.

Flere:

Madrugada - Madrugada
Silverchair - Diorama