cover

Home With the Girls In the Morning

Real Ones

CD (2005) - Breaking Records / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Folkpop / Folkrock

Spor:
Oh My
Everybody Feels Like Laughing
Orlando
Disharmonic Ears
Ballad Of An Old Man
Stranger
She's Got Me Good
Cause Me To Fall
The Long Sentence
Morning

Referanser:
Hothouse Flowers
The Beatles
Beach Boys
Crosby, Stills, Nash & Young

Vis flere data

Se også:
Bratislava EP - Real Ones (2002)
This Is Camping - Real Ones (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


En vanskelig oppfølger

Et nytt besøk fra Real Ones byr på fine stunder, men det var betraktelig hyggeligere før.

Et drøyt år etter debuten er Real Ones tilbake på platemarkedet med Home With The Girls In The Morning. Denne gangen er uttrykket sentrert rundt folk-inspirerte toner og mindre springende enn den bejublede debuten. Som tidligere er det brødrene Chelsom Vogt som er det kreative midtpunktet, og leverer overbevisende på vokal og en rekke instrumenter.

Det klønete titulerte albumet starter feiende med andre singelslipp fra albumet, Oh My, og et friskt driv hvor gitar, sitar, orgel og fele akkompagnerer vokalen. Åpningslåta er representativ for resten av albumet, hvor inspirasjonen er rotfestet i amerikansk folk-tradisjon, men instrumenteringen gir også hint om at Real Ones har blikket løftet utover den vestlige musikktradisjonen. Fortsettelsen er ikke like god med Everybody Feels Like Laughing, som i mine ører er albumets svakest låt. Til tross for ivrige innspill fra sitar, banjo og fele, greier ikke Real Ones å styre unna 60- og 70-tallsnostalgia med åpenbare koblinger til Crosby, Stills, Nash & Young og vokalharmonier fra gullgruvene til Beach Boys og The Beatles.

Første skikkelige høydepunkt kommer med den svevende og nydelige Orlando. Her makter Real Ones å konsentrere alle deres kvaliteter til tre og et halvt minutt med pur popmagi. Det vokale samspillet mellom brødrene Chelsom Vogt er himmelsk i dette rolige partiet, og den forsiktige gitarplukkingen akkompagnerer på utmerket vis. Den gode følelsen fortsetter på den indiskinspirerte Disharmonic Ears, hvor tempoet skrus opp og sitaren kommer til sin rett som et perkussivt instrument. Dessverre greier ikke Real Ones å tangere disse øyeblikkene på det øvrige materialet.

I ukene før lansering fikk bandet mye oppmerksomhet som resultat av radiosingelen Ballad Of An Old Man, men i denne sammensettingen faller låta fullstendig igjennom. Her fremstår den som en sliten drikkevise som blir uinteressant etter bare en håndfull gjennomkjøringer. Jeg kan se for meg at dette materialet fungerer utmerket på konserter foran fulle studenter, men for mitt vedkommende har denne låta ingenting å gjøre på plate.

Siste halvdel av albumet er betydelig mer nedtonet enn innledningen, og byr sånn sett på en mer konsentrert lytteropplevelse. Real Ones viser med dette at de ikke bare er det hurrabandet som konsertene tidvis presenterer, men at de også har andre, varige kvaliteter. Låter som Stranger og The Long Sentence er høydepunktene i denne avdelingen, selv om sistnevnte har en noe overflødig baklengssekvens midtveis. Albumet er jo mastret i Abbey Road, så det er ikke uventet at et par Beatles-triks dukker opp underveis.

Samlet sett er Home With the Girls in The Morning en svakere utgivelse enn knalldebuten fra 2003. De har levert et mer helhetlig album denne gangen, men de mangler adrenalininnsprøytingen låter som Bratislava og All the Way Back (Shades of Mbaqanga) ga This Is Camping (2003). Dette besøket fra Real Ones er betydelig gråere enn forventet, og jeg finner følgelig ikke frem de høyeste karakterene. Men som formidlere av pur spilleglede er Real Ones fremdeles uslåelige.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fleet Foxes - Helplessness Blues

(Bella Union)

Årets tema er mørkare og har meir smertefulle linjer. Men varmen, harmonien og den uimotståelige folktonen frå siste er slett ikkje blitt forkasta.

Flere:

Le Corbeau - Moth on the Headlight
Beatnuts - Classic Nuts Vol. 1