cover

Carl Barât

Carl Barât

CD (2010) - PIAS (Play It Again Sam) / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Britpop

Spor:
The Magus
Je Regrette, Je Regrette
She's Something
Carve My Name
Run With The Boys
The Fall
So Long, My Lover
What Have I Done
Shadows Fall
Ode To A Girl

Referanser:
The Libertines
Dirty Pretty Things
Pete Doherty
Babyshambles

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Han andre

Når Barât holder seg til gamle formler, funker det, når han skal oppdage seg selv på nytt blir det ikke bra nok.

Carl Barât er for mange kjent som "han andre" i The Libertines. Bandet som slo gjennom med et brak og som skapte to av de beste platene, etter mitt syn, det forrige tiåret. Etter dette har fokuset mye vært rettet mot Pete Doherty, og fokuset har stort sett ikke handlet om musikken. De skilte lag, Pete gikk videre og dannet Babyshambles, og ga også ut en soloskive. Alle de historiene rundt det bandet kjenner de fleste til, men det er en god del likheter rundt Carl og Pete.

Etter tiden i The Libertines har også Carl Barât gjort sine egne ting. Han startet opp Dirty Pretty Things, som ga ut to album, akkurat som The Libertines og Babyshambles gjorde, og da det ikke ville fortsette, er han altså nå ute med sitt soloprosjekt. Altså akkurat slik den tidligere bestekompisen Pete gjorde. Carl og Pete følger på mange måter hverandre i livet, og også i musikken.

Denne gangen har Carl altså stått på egne ben og også med eget plateselskap, Arcady. Jeg som har vært så fan av The Libertines og Dirty Pretty Things er mildt sagt rimelig skuffa. Men kanskje fordi jeg har høye forventninger til mannen. Han har jo i mange år vært med å levere solid britisk indie som har fått meg i godt humør, og som fortsatt gjør det når jeg setter det på. Når han nå går solo, vil han nok også komme seg vekk fra imaget og det vi kjente han for tidligere, men dette her blitt platt og til tider kjedelig og midt på treet. Det som ikke er kjedelig, men heller litt ekkelt, er platecoveret. Årets verste cover? Jeg mener i alle fall det. Det gir også et godt bilde på at mannen er borte fra det imaget han har hatt med de to forrige bandene han var i.

Plata er full av meningsløse metaforer og oppbrukte klisjeer og tekstene gir ingen mening. Carve My Name er et ypperlig eksempel på dette med åpningsreplikken "Love is a grave yard" og "forgive me, love", det blir bare litt platt og oppbrukt. Det er ikke på tekstfronten at Barât scorer flest poeng, og når han også sliter litt med å finne sin egen musikalske retning blir ikke resultatet godt nok.

Det er selvfølgelig noen høydepunkter på denne utgivelsen, som Run With The Boys, som har et meget catchy refreng og beat. Den bringer deg tilbake til god gammel erkebritisk musikk, som Madness, men med mer moderne ska-riff. She's Something kunne godt ha vært en av de rolige låtene på en Drity Pretty Things-plate, men funker ikke like godt som de låtene gjorde. Åpningssporet er veldig atypisk for mannen, og høres nesten ut som en Kaizers Orchestra-sang, uten at jeg tror han har hørt for mye på det bandet. Det er også en låt som stadig vokser for meg og som har et massivt lydbilde hvor man oppdager noe nytt hver gang.

Men han har distansert seg fra det gode gamle, britiske indie-stempelet, og da blir ikke dette like bra. Never change a winning team, heter det i fotballen, men her har han gått en god del vekk fra det som tidligere har funket. Når Barât holder seg til gamle formler, funker det, når han skal oppdage seg selv på nytt blir det ikke bra nok. Derfor blir dette en plate som ender midt på treet og som nok vil skuffe mange av de som tidligere har vært fan av musikken han har vært med å gi ut. La oss heller håpe at han og Pete finner tilbake til hverandre og gir ut noe nytt med The Libertines.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


The Loch Ness Mouse - 11-22

(Perfect Pop)

The Loch Ness Mouse redefinerer seg i det norske musikklandskapet. Med bravur.

Flere:

Drive-By Truckers - Brighter Than Creation's Dark
Shining - Blackjazz