Genre:
Pop
Stiler:
Disco / Elektronika / Techno
Spor:
For Your Own Good
Closer to Heaven
I Don't Know What You Want But I Can't Give It Anymore
Happiness is an Option
You Only Tell Me You Love Me When You're Drunk
Vampires
Radiophonic
The Only One
Boy Strange
In Denial
New York City Boy
Footsteps
Se også:
Closer To Heaven - Pet Shop Boys (2001)
Montage - The Nightlife Tour - Pet Shop Boys (2001)
Release - Pet Shop Boys (2002)
PopArt - The Hits - Pet Shop Boys (2003)
Fundamental - Pet Shop Boys (2006)
Rutinert diskofilt natteliv
Pet Shop Boys har fremdeles til gode å lage en skive som er tvers igjennom brilliant...
Del på Facebook10.12.2000
B'ynner å bli gamle dissa 'au! Pet Shop Boys har etter min mening fremdeles til gode å lage en skive som er tvers igjennom brilliant. De har kanskje vært nær, spesielt med "Actually" eller "Behaviour", men det mangler altså den lille ekstra dytten. Dersom man på en annen side angriper singel-utgivelsene deres, vil man straks møte mer motstand. De sofistikerte herrene Lowe og Tennant næmer seg vel (min gjetning) de førti, men viser stadig en ukuelig vilje til å sende lekre radioperler inn i våre forslitte og blaserte øreganger. Vi må absolutt ikke glemme deres respektfulle og nesten rørende revitalisering av en nedstøvet Dusty Springfield i den glimrende "What Have I Done to Deserve This". Singelsnekring er en kunst, må vite, og Pet Shop Boys har vel styrt mellom 70 og 80 prosent av singlene sine inn til femmere eller seksere i mine analytiske tankesirkler. Jeg lar meg med andre ord sjarmere!
"I Don't Know What You Want..." var altså første slipp denne gangen, og jeg må innrømme at en lett nervøsitet bredte seg ved lyden av typiske 70-talls diskostrykere i innledningen. Men så; Tennants umiskjennelig behagelige stemme. Ikke utfordrende, skjev eller spennende, snarere typisk tekst-distansert og ikke minst vellydende i sin "enkle" melodiske utfoldelse. Gleden var på ny stor i heimen.
Men så kom altså andreslippet "New York City Boy" og Pet Shop Boys var tilbake i det hjørnet jeg personlig har mest problemer med. Det var mitt håp at frieriet til Village People og homodisco-publikummet skulle legge seg med "Go West" fra "Very"-utgivelsen, men så var det altså på'n igjen. Greit, det er mange som finner disse singlene kitsch-kule, men jeg er altså ikke en av dem (dere vet selv best hvem som har rett:)
Men heller ikke dette stopper meg fra å finne masse glede i å ta en avslappende kveld i lag med "Night Life" - høydepunktene blir for mange. "For Your Own Good", Closer to Heaven" og "Radiophonic" - flott voksen europop, "I Don't Know What You Want..." og " "Happiness is an option" - i en egen liten delikat særklasse, "Boy Strange" - uventet akustisk tilnærming.
Problemene dukker på sin side opp i de litt kjedelige kuttene "Footsteps" og Kylie Minogue-duetten "In Denial" - men de er faktisk ikke så dårlige de heller. Jeg kan til og med la meg more av den danskebåt-kitsche "You Only Tell Me That You Love Me..." på en godværsdag.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp