Sweethearts

Lynni Treekrem & Geir Sundstøl

CD (2004) - Music Business Norway

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Geir + Lynni = sant

Varm plate spilt inn i tøfler og morgenkåpe...

Av Dag Stokke

Del på Facebook14.11.2004

Det er lang tradisjon innenfor ulike genrer av populærmusikken for å fremføre sanger komponert av andre. Likevel blir det som regel sett på som mer edelmodig og ekte å formidle egne verk. Populærmusikk som kunstform, hvis man kan tillate seg å bruke begrepet populærmusikk som om det var en enhet, er imidlertid i høy grad performativ. Det kan diskuteres om populærmusikkartisten ganske enkelt fremfører en komposisjon, slik for eksempel operasangeren gjør, eller om det skapes noe helt nytt i formidlingsprosessen, et nytt verk så å si. Det er tross alt en rekke faktorer som konstruerer ei låt: Instrumentering og arrangement, tekst og melodi, form og produksjon, etc. Og det er kanskje summen av alle faktorene slik det til slutt høres ut ved fremføringen som skaper verket.

Kjæresteparet Lynni Treekrem og Geir Sundstøl har laget ei plate der de fremfører ti sanger de ikke har skrevet selv. Samtlige låter behandler temaet kjærlighet, og albumet i sin helhet fremstår som en slags feiring av kjærlighetens velmakt. Lynni Treekrem, som tidligere har samarbeidet med blant andre Jonas Fjeld, Knut Reiersrud, Kjetil Bjørnstad, Steinar Albrigtsen og Henning Kvitnes, debuterte på egenhånd i 1991 og har til sammen gitt ut tre plater som soloartist. Hun er en av landets beste sangerinner i sin sjanger og en velrenommert liveartist. Haldenseren og multiinstrumentalisten Geir Sundstøl er litt mer ukjent for de fleste. Ikke desto mindre er han en meget anerkjent og ettertraktet studiomusiker som har medvirket på mer enn 150 plateutgivelser. Han har særlig markert seg som gitarist, blant annet i bandet til Jimmie Dale Gilmore (fra blant andre The Flatlanders med Joe Ely og Butch Hancock).

På Sweethearts har Treekrem/Sundstøl valgt å tolke låter av amerikanske og engelske artister. Litt forenklet kan det hevdes at de engelske artistene (Stewart, Lowe, John, Nash og Lennon) har komponert innenfor en utvidet popsjanger, mens de amerikanske artistene (Russel, Prine, Clark, Olney og Springsteen) i sterkere grad har sitt musikalske fundament i tradisjonen fra den hvite amerikanske folkemusikken. Uttrykket på Sweethearts avspeiler elementer fra begge sjangre, men i større grad det de amerikanske artistene representerer, noe som særlig understrekes av hyppig bruk av steelgitar hvis klang har en tendens til å dominere lydbildet i låter. Her utnyttes imidlertid denne karakteristiske lyden på utmerket vis. Den flettes inn i korte passasjer og kompletterer lydbildet uten å dominere for sterkt. Samtidig understrekes den svært avslappede stemningen som preger platen.

Instrumentasjon og arrangement er i det hele tatt svært vellykket med fiffige detaljer og en diskret form, og det er gjennomført slik at albumet høres enhetlig ut. Videre synger Treekrem som vanlig upåklagelig. Stemmen hennes kler både tema og uttrykk og hun har et godt grep om den engelske språkdrakten. Sundstøl synger også, både solo og kor. Han synger ikke briljant, men har en henslengt og imøtekommende stil som fungerer fint og passer inn i helheten. Stemmene deres står også godt til hverandre og gir låtene variasjon.

Denne typen utgivelser vil imidlertid alltid være utsatt for den potensielle innvending at låtene ikke tilføres noe nytt eller bedre. Og det kan selvsagt diskuteres i hvilken grad dette oppfylles på platen. Uansett gjøres sangene på Sweethearts med stor kjærlighet til materialet. Det er upretensiøst og koselig og det høres bra ut. Det var kanskje det som var meningen?

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: