Kemialliset Ystävät

Kemialliset Ystävät

CD (2007) - Fonal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Lysmusikk

Er Jan Anderzén en moderne messias? Er Kemialliset Ystävät hans trofaste disipler? Og vil vi som lytter la oss lede inn i troen?

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook21.08.2007

Omslaget på denne platen viser en steintrapp som fører opp et fjell, mot solnedgangen. I bakgrunnen er det mulig å skimte furuskog og et stille vann. Et tilsynelatende harmonisk bilde, hadde det ikke vært for de røde nettingkreasjonene som henger helt i forgrunnen. Disse signaliserer kanskje noe rituelt, er det en hedensk kult som har vært her, hvem har hengt opp disse greiene? Er det Kemialliset Ystävät som har travet opp denne trappen, og i så fall hva i huleste driver de med der oppe på toppen?

Mange spørsmål melder seg. Vi går etter.

Jo da, her er de, hele bølingen. 10-15 stykker til sammen. Noen kjenner vi fra før; Jan Anderzén er naturligvis et midtpunkt slik han har vært det i over 10 år. Sami Sänpäkkilä (Fonal, Es) er med, Merja Kokkonen (Islaja) likeså. Her er de gamle "kjemiske vennene", og noen nye. Og så visst er det et slags rituale de koker sammen denne finske sommerkvelden. Et skikkelig rabalder er det.

Kemialliset Ystäväts selvtitulerte plate er noe helt for seg selv, også sett i sammenheng med Fonals øvrige utgivelser. Jan Anderzén sier selv i forbindelse med denne platen at: "Sunlight is the most common of all demons and I've let it inside".

Welcome to the sun, med andre ord. Dette er et solfylt kaleidoskop som aldri står i ro. I bildet faller mange inntrykk sammen, toner av folk, psykedelia, frijazz, krautrock, østlige toner og tribal chanting blandes, og danner nye. Det er et fortettet lydbilde over hele platen, som om den lever sitt eget liv. Det er en underliggende organisk stemning her, musikken nærmest kryper og kravler rundt oss hele tiden. Uventede strukturer, strukturløse formasjoner og tilfeldige innfall fyller ørene. Kemialliset Ystävät fangers slik mye av hele essensen i Fonal; en kollektiv enhet som higer etter høyere makter, et uttrykk som strekker seg utenfor kategorisering, en følelse naturens krefter i samspill med en sterk human tilstedeværelse.

Ralf Normaali kaller dette for "valon musiikki" - "music of light" - i sine liner notes, der han mener at Anderzén intet mindre enn "is recreating the structural integrity and harmony of the Universe" og at bandet "reveal the work of the Creator in all its impurity".

Phew, store ord, men til tider er det vanskelig å ikke la seg bringe opp på et høyere plan, for i sine beste øyeblikk strekker denne musikken seg høyt til himmels, graver dypt ned i jorda og søker langt utenfor vår verden. På en gang.

Og noen ganger blir det mest tøv.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: