Bastion of Itchy Preeves

Cerberus Shoal

CD (2004) - North East Indie / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Att angöra en plate

Det er bevist: det VAR aliens som kræsjet i Area 51. Og nå har de lagd en plate.

Av Helge Årsheim

Del på Facebook12.02.2004

Hva er egentlig en plate? En rekke premisser må ligge til grunn for at det skal være en plate, men blant de mindre prioriterte nå til dags er premisset om et helhetlig uttrykk; at platen, i form av sine enkelte deler utgjør en samlet komposisjon. En plate vil, etter denne tankegangen, kunne forstås helhetlig kun utifra sine enkeltdeler, og de enkelte deler kun sett på bakgrunn av helheten. Altså en ond sirkel, en sirkel man aldri vil kunne forstå fullt ut før deler og helhet avbalanseres.

En slik sirkel er det Cerberus Shoal tegner opp med sin enigmatisk titulerte Bastion of Itchy Preeves. Jeg har dessverre ikke hørt noe av det forutgående materialet, men det ville vært svært interessant å høre hva som kan ha vært foranledningen til denne utgivelsen. Den er som nevnt en plate med fokus på helhet, hvor det å vurdere enkeltlåter fremstår som problematisk nettopp fordi de er så sterkt knyttet opp mot helheten. Uttrykket er gitt merkelappen postrock, men slik jeg forstår begrepet blir det alt for snevert, og etiketter som indie, alternativ, gospel, elektronika, drone, frijazz og en rekke andre mer eller mindre anerkjente genrenavn renner meg i hu.

Det er det "frie", det lette og ledige og genre-sprengende som er mest iørefallende her. Etter de to første sporene hatet jeg det jeg hørte virkelig intenst, men med Bogart the Change inntraff en nokså monumental endring. Sangen er episk, langtrukken, nydelig og ekstremt variert, uten noensinne å forlate grunnrytmen. Grunnen til at jeg motsier meg selv ved å trekke frem enkeltspor blir for å illustrere hvor bevegelig synspunktet på denne platen må være i løpet av gjennomhøringen; etter hvert som helheten avdekkes øker sympatien for de forutgående sporene, ettersom de i større grad kan ses som uovertrufne foranledninger til neste kutt. Beklageligvis er det også slik at enkelte av sporene er med på å trekke ned helheten nokså betraktelig, som den dronete, plagsomme Baby Gal, som mest av alt minner om en slags flower power-fremføring av Allen Ginsbergs Howl, iført flagrende gevanter til det flakkende lyset fra et BH-bål.

Bastion of Itchy Preeves er med andre ord en plate det er vanskelig å anmelde, til det er uttrykkene for mange, varierte og sprikende. Der enkelte spor er med på å heve helheten til store høyder, som den sprut gale Train Car Nursery og den lettere fantastiske Marimus (som har nasket den urtøffe trommevirvelen fra Predator-filmen), er noen av de andre sporene så langtrukne og ødeleggende for helheten at platen kommer litt haltende ut av anmelderkvernen. Beklageligvis, egentlig, for det er sjelden man hører band med et slikt spekter, som presterer å levere plater med en noenlunde sammenheng og struktur.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: