Sakuteiki

Arve Henriksen

CD (2001) - Rune Grammofon / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Meditasjon, spontanitet, improvisasjon

...hvis linjen blir avbrutt, vil det ødelegge kunstverket...

Av Carl Kristian Johansen

23.10.2001

Dette er solodebuten til trompeter Arve Henriksen. Begrepet Sakuteiki oppdaget Henriksen i en avhandling med samme navn skrevet av Tachibana Toshitsuna. Dette er en slags veiledning i tradisjonelt japansk hagehold og design, og ble nedtegnet for ca. 1000 år siden. En tanke som går igjen i denne avhandlingen er at tingene må plasseres i et naturlig forhold til hverandre, noe som også er et gjenkjennende trekk på denne platen. Henriksen legger også vekt på inspirasjonen av den japanske bambusfløyten shakuhachi, og dens klang. Tonekvaliteten og særpreget i denne fløyten har vært viktig for Henriksens utvikling av sitt eget sound, og dette er også et bærende element på Sakuteiki.

Sakuteiki er innspilt og produsert av Helge Sten, aka Deathprod., som er med på å gi hver låt særpreg gjennom romfølelse og klangvariasjoner, i nær sammenheng med hverandre.

Platen består 15 meditative og skisseaktige improvisasjoner, der Henriksen tidvis bruker trompeten til å generere utradisjonelle lyder blant annet ved å skrape den mot andre gjenstander, og manipulere med munnstykket og åndedrettet.

Musikalsk frilynthet er et viktig element Henriksen, og flere av hans prosjekter. Gjennom samarbeid med Flava To The Bone, Tre Små Kinesere, Silje Nergaard, Nils Petter Molvær, og som fast medlem av (jazz) improvisasjonsband som Veslefrekk/Supersilent, Audun Kleives Bitt og Christian Wallumrød Trio, er det tydelig at Henriksen forsøker å tilsløre musikalske skillelinjer. Gjennom å kombinere populærmusikk og improvisasjonsmusikk i sin biografi undergraver han begrepene om de musikalske klasseskillene, der spesielt kritikere har lett for plassere de forskjellige musikalske uttrykkene i et hierarkisk forhold til hverandre. Det politiske aspektet her skal vi la ligge, men dette elementet er med på ytterligere å humanisere Henriksens uttrykk, og viser i mange tilfeller hvor meningsløst det er å felle verdidommer over musikk.

Henriksen har altså et slags utgangspunkt i jazzmusikk, og har erfaring Jazzlinja i Trondheim. Pianist Bill Evans (1929-1980) gikk neppe på noen jazzskole, men han er relevant å trekke inn i dette bildet. I hans essay Improvisation In Jazz (liner notes til den originale utgaven av Kind Of Blue), omtaler han låtskissene som Miles presenterte bandet på innspillingsdagen, og som la et fundament for spontaniteten i musikken. Noe av den samme skisseaktige, spontane tankegangen ligger bak Henriksens Sakuteiki.

Evans bruker i samme essay en japansk disiplin til å beskrive begrepet improvisasjon. Det er ikke hagehold, men en tegnekunst der kunstneren er tvunget til å være spontan. Han må tegne kun ett strøk med en spesiell pensel på et tynt lerret. Hvis denne ene linjen blir avbrutt vil det ødelegge linjen og lerretet. Forandringer er umulig. Kunstneren må praktisere en spesiell disiplin der ideen må uttrykkes i direkte kommunikasjon med hendene på en så direkte måte at foruttenkte tanker ikke kan avbryte.
Det mediterende elementet er sterkt her.

Resultatet mangler teksturen og den komplekse komposisjonen til vanlige malerier, men Evans mener at man kan se noe fanget som ikke lar seg forklare.

Kanskje dette også finnes i Sakuteiki?

Groovissimo

Fruit Bats - Spelled In Bones

Litt vemod, men mest livslyst i dette tonefriske vesle sommareventyret.

Flere: