DJ Kicks

Erlend Øye

CD (2004) - !K7 / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

En gang må være første gang

Beæret med oppdrag i DJ Kicks-serien svarer Øye med å levere uortodoks miksing dominert av egen vokal.

Av Tom-Erik Lønnerød

Del på Facebook10.05.2004

Erlend Øye returnerer som første nordmann beæret med utfordringen om å sette sammen et miksalbum i den kredible DJ Kicks-serien fra !K7. Øyes forgjengere inkluderer Kruder & Dorfmeister, Kid Loco, Vikter Duplaix, Stacey Pullen, Stereo MC's og Nightmares On Wax, så det er ikke smågutter han menger seg med.

Øyensynlig har hovedpersonen tatt utfordringen på strak arm og med et smil om munnen. Skiva strutter nemlig av entusiasme og nybegynnerens dumdristige selvsikkerhet. Skal vi tro presseskrivet har Øye eid et miksebord i kun noen fattige måneder før produktet var klart til utsendelse. Resultatet er herlig upretensiøst og fullt av musikalske godbiter.

I mangel på mikseerfaring syr Øye albumet sammen ved å synge over utvalgte instrumentalspor. Presseskrivet hauser dette opp til å være en nyskapning av unike dimensjoner som sogar redefinerer DJ-miksen. Nå skal det sies at det å legge vokal over rytmespor ikke er noe revolusjonerende nytt og har blitt gjort siden toastingen oppstod over dubrytmene på Jamaica for 40 år siden. Likevel oppfattes Øyes ubeskjedne vokalopptreden med kjente låter over mindre kjente rytmer som noe spennende og annerledes blant dagens miksskiver.

Albumet starter pent med en håndfull låter i skjæringspunktet mellom elektronika og pop, ikke langt unna det uttrykket Øye selv står for på solodebuten Unrest (2003). Jürgen Paape starter ballet med den fortryllende So Weit Wie Noch Nie, hvorpå Øye følger opp med en remiks av sin egen Sheltered Life hvor han legger på utvalgte tekstlinjer fra Opus 3s technohit It's A Fine Day (for anledningen titulert Fine Night). Resultatet er en vellykket miks hvor Øyes vokal som vanlig går godt sammen med det snille elektroniske lydbildet. Popflørten fortsetter med Kings Of Conveniences sjarmerende remiks av Cornelius-låta Drop, for så å krone innledningen med den smittende If I Ever Feel Better fra Phoenix.

Øye fortsetter ved å introdusere mer rendyrkede technoartister i form av favorittene Jolly Music og Alan Braxe & Fred Falke. Dette er velkjente toner i DJ Kicks-serien, og det er tydelig at Øye også begynner å bli godt bevandret i den ansiktløse delen av elektronikamiljøet. Neste overraskelse dukker opp i form av den hysteriske 2D2F fra de uskikkelige jentene i Avenue D. Jeg har ledd mye av linjer som "Don't pass out going down on me / Or I'll wake you up with a mouth full of pee". Naughty, naughty. Dessverre faller den gode stemningen med de irriterende retrorockerne The Rapture, og deres Robert Smith-sound-a-like vokalist på I Need Your Love.

Den gode stemningen er tilbake med Silicone Souls ugjenkjennelige remiks av Röyksopps Poor Leno, hvorpå Øye legger linjer fra The Smiths' There Is A Light That Never Goes Out. Igjen greier Øye å smelte to låter sammen og skape en ny og fascinerende helhet. Denne miksen innleder en noe mer anonym avslutning på albumet hvor Øye fortaper seg i monotone rytmer fra Ricardo Villalobos og Morgan Geist, samt Minizzas remake av Winning A Battle, Losing The War.

Til tross for den svake avslutningen har Erlend Øye levert et meget sterkt bidrag til DJ Kicks-serien. Med en utradisjonell tilnærming til miksefaget greier Øye å bidra med friskt blod til en DJ-elite som kan trenge et spark bak.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: