Genre:
Rock
Stiler:
Stadionrock / Hardrock / Post-grunge / Collegerock
Spor:
Intro
Simple Creed
Deep Enough
Like a Soldier
People Like You
Transmit Your Love
Forever May Not Be Long Enough
Call Me a Fool
Flow
The Ride
Nobody Knows
Ok?
Overcome
Hero of Love
Referanser:
Creed
Counting Crows
Bush
Everclear
Silverchair
Opp som en løve, ned som en skinnfell... igjen
Resirkulert gnål fra et band som kjørte seg fullstendig fast på nitti-tallet.
Del på Facebook16.10.2001
Live er hjemmefavoritter i USA, uten at deres relativt enkle stadionrock har tatt voldsomt av her til lands. Throwing Copper (1994) solgte meget bra i hjemlandet, og er av mange regnet som det beste fra den kanten. Live er ikke bandet som etter min mening har tilført rocken så altfor mye, og om deres femte utgivelse skulle endre på dette var jeg noe skeptisk til. Jepp, fordommer hadde jeg. Med forrige utgivelse, The Distance to Here (1999), friskt i minne vil jeg si at det var grunnlag for mine fordommer. Skiva åpnet med ultrafriske og tunge The Dolphin's Cry, men gikk i rask prestasjonsmessig nedoverbakke etter denne glimrende starten.
V gir umiddelbart følelsen av deja vu - Simple Creed er bygget opp over nøyaktig samme mal som forgjengeren. Live blåser det hele i gang på en knallsterk og testosteronfull måte, der Tricky sniker seg inn med sin sleske vokal og faktisk klarer å gi låten et veldig oppdatert og moderne preg. Full av glede over anslaget av fornyelse og god musikk hopper jeg videre i låtene. Et svært gjesp kveler snart trangen til å lytte mer. Lighter-ballader, barske puddelvræl, tonnevis av uinteressant lyrikk og en låtsammensetning som gir begrepet sjelløshet ny mening. Selv ikke "hippe" Tricky eller Adam Duritz fra Counting Crows kan hjelpe disse karene fra drukningsdøden. Vokalist Ed Kowalczyk gir jern som bare det, og resten av bandet følger opp med det de sikkert selv synes er raffe rockeklassikere. Synd at gangsynet til disse guttene er så dårlig; en lytt på hvilken som helst amerikansk collegeradio ville fortalt dem at alt dette er gjort før - av både dem selv og andre.
For å gjøre det hele komplett fornærmes man med repriseversjon av den eneste godlåten på V til slutt. Jeg har aldri sett Live live (ha-ha), det er fullt mulig at det er en glimrende opplevelse i en verden der det stadig er band som skal være "det siste nålevende rockebandet" eller "rockens redningsmenn". Men til hjemmebruk fungerer ikke dette. Faktisk fungerer det ikke i det hele tatt. Legg ned Live, nå!
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Live viser igjen at de greier det. Throwing Copper og From Distance to Here var to knallbra album. Gleder meg til eventuelt ny cd. Dette må høres...
Denne cd-en er faktisk en av de beste platene jeg noensinne har hørt! Og jeg skal vedde på at du ikke har hørt på plata engang, bare så coveret, likte det ikke, og dømte bandet sønder og sammen! Dust!
Denne cd-en er jo drit-bra! Løp og kjøp!
live er et av de få, og ekte rockebandene som er igjen etter at tyggegummirocken og overproduksjonrocken smøg seg inn.
Pål M! Du bør ta deg en tur på LIVE konsert en dag.
Det blir nok fantastiskt.
Sitter å hører på "selling the drama" i live verson nå, finnes det noe mere genialt??? ne.
Eg meina, ka e' det her?? Ned som en skinnfell? yeah right! Live e' faktisk ett av de bedre bandene og eg skjønna ikkje litt ka du mena me at The Distance va ett dårlig album! Det var foreksempel ikke bare the Dolphins Cry så va bra! Voodoo Lady, Sun, The Distance og Dance With Me va alle veldig bra. Synest egentlig hele albumet va bra.. min mening i alle fall =)
Bandmedlemmerne i Live er brand-dygtige musikere, og de ved hvad de gør.
Det er ikke musik, hvor man får det hele foræret, det er komplekst og mangfoldigt og man skal måske høre en sang mange gange før man kan lide den, men da kommer man til at elske den!!
Håber det kan læses, selv om jeg skriver på dansk.
Jeg liker Live kjempegodt, det er musikk jeg kan høre på for alltid uten å bli lei av sangene. Har nå bestilt to til live cd`r. har The Distance to Here, og Birds of Pray fra før. Begge er så bra. På The Distance to Here er The Dolphins Cry, Run to the Water, Face and Ghost, og Dance With Me knallbra.
Bare innse det folkens; dette er kjedelig, standard-rock.
Anmelderen av plata tar så feil så feil. Live er faktisk et av de bedre rockebandene som enda klarer å levere fantastiske album uten å bevege seg for mye over på pop og punkområder. Live er ikke noe du hører en gang på radio og så digger du sangen, man må ta seg tid til å lytte på sangen, da først går det opp for deg hvor utrolig bra musikken egentlig er.
Det gir tydeligvis ingen kred å digge Live nå for tiden. Selv synes jeg faktisk at skivene bare blir bedre og bedre! Jeg rangerer Live som det beste rockebandet ever!!
Hva så om du rangerer LIve som det beste rockeorkesteret "ever"... Det er feil det vet du, gutten min.