cover

Chaiming the Knoblessone

Cerberus Shoal

CD (2003) - North East Indie / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / World / Fusion / Avantgarde

Spor:
Apatrides
Mrs. Shakespeare's Torso
Sole of Foot of Man
A Paranoid Home Companion
Ouch: Sinti, Roma, Zigeuner; The Names of Gipsy
Story #12 From the Invisible Mountain Archive
Scaly Beast vs.Toy Piano

Referanser:
The Residents
Faust
Can
When
Univers Zero

Vis flere data

Se også:
Mr. Boy Dog - Cerberus Shoal (2002)
The Ducks and Drakes of Cerberus Shoal - Cerberus Shoal & Guapo (2003)
Bastion of Itchy Preeves - Cerberus Shoal (2004)
Bastion of Itchy Preeves - Cerberus Shoal (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


A fraid of Freud or a friend of Freue?

Cerberus Shoal lager musikk fra galskapens glittertind, dagen etter den store apokalypsen.

For mer bakgrunnsstoff om Cerberus Shoal, se anmeldelsen av Mr. Boy Dog. Dette musikerkollektivet som holder til i Maine har siden 1994 sentrert seg rundt Chriss Sutherland, Tom Rogers og Caleb Mulkerin. De insisterer på at gruppa ikke har noen stil og ikke passer inn i noen genre. Cerberus er forresten den trehodete hunden som vokter inngangen til Hades i gresk mytologi. Pussig nok er Cerberus Shoal navnet på en sandbanke utenfor Massachusetts, noe gruppa fant ut i en bok med poesi fra 1800-tallet.

Hvordan Chaiming the Knoblessone fikk navnet sitt, viser i grunnen hvordan gruppa jobber med musikken sin seks dager i uka. En eller annen misoppfattet at noe skulle forandres, og dette syntes alle passet sammen med et annet tilfeldig nonsensord.

Plata består av sju spor med en samlet spilletid på nesten 80 minutter. Her er det bare å ta på seg øretelefoner så faller man straks ned i Cerberus Shoals svovelstinkende inferno. Gruppa har også denne gang improvisert seg fram til musikalske utviklinger som bygger opp nonsens-hørespill det er vanskelig å beskrive med ord. Det overgår nemlig det meste annet av såkalt eksperimentell musikk.

Apatrides (13:21) bygger seg langsomt opp fra stillhet med bjeller, treblokker, cymbaler og ordløs sang fra de falne engler. Du takker 'ja' til innbydelsen uten å mene det og følger etter gjennom et mørkt full i fjellgrunnen for aldri å vende tilbake igjen. Noen ser ut til å ha blodig forsøkt å risse inn 'Hades' i veggen med bare nevene. Etterhvert blir det en forvirrende blanding av stemmer, sjelene er urolige i natt. Apatrides refererer til sagnet om noen franske flytninger som ikke ble tatt i mot noen steds og som evig må vandre over havet. Kaoset druknes etterhvert ned i et flytende hav av harmonium, trombone og afrikanske xylofoner, selv om du fortsatt kan høre sjelenes klagesang. Dommedagsbasunene vender imidlertid snart tilbake for å plage deg mer!

Mrs. Shakespeare's Torso (5:21) starter som soundtracket til en ettminutts sci-fi skrekkfilm, men roer seg til et tema spilt på harmonium med pen, lys damesang attåt - tankene går i retning av Celestial Voices-partiet av A Saucerful of Secrets (Live At Pompeii-versjonen!). Et mer Faust-aktig følge til slutt av solo spansk gitar. Weird shit!

Sole of Foot of Man (12:46) er som hentet ut fra en sigøynerbegravelse på svartedauens tid. Sørgmodig musikk spilt av lusbefengte trubadurer som har forspist seg på giftig sopp og sjangler inn og ut av prosesjonen. Kraftige elektriske gitarer kommer inn etterhvert og bryter tidslogikken. Hør teksten: "A sun that's warm for everyone puts your brains into the air and watch them shine falling thru' the atmosphere, it's different when you're outside, different when you're in but it's calm when you're in between skull in the dirt feet on the moon" og forstå at Captain Beefhearts tekster var klokkeklare, tross alt!

Trekk pusten rolig, det blir faktisk enda merkeligere! A Paranoid Home Companion (7:12) innholder en dialog mellom en 'zek' (robotstemme) og et menneske som dreier seg om kollektiv harmoni, hallusinasjoner og spørsmålet om hva som egentlig er frihet. Vi kommer også innom en pamflet ved navn "If your thirsty, put you brain in the fire" og når vendepunktet i dialogen:
-I'm not a Zek!
-Really, then what are you?
-I'm a free being.
-And what does that make me?
-A monkey in LSD.
-WHAT?!
Holy apeshit, psykedelisk nonsense science fiction!

Ouch: Sinti, Roma, Zigeuner; The Names Of Gipsy (13:08) er hentet fra konsentrasjonsleiren der hippie-problemet får sin endelige løsning (i følge Zappas profeti fra 1967). Perkusjon og stemmer etterligner piskeslag og påført smerte.

Story #12 From the Invisible Mountain Archive (14:05) starter med cymbaler og frisluppent basspill. Du får etterhvert historien om mannen som ble arrestert mens han tilfredsstilte seg selv på et gatehjørne mens han leter etter et kort til moren sin. Fortsettelsen får du nesten høre selv...

Scaly Beast vs. Toy Piano (11:25) høres ut som en blanding av Øst-Europeisk folkemusikk og The Residents med klingklong, pling, sørgmodig sang og atter dette forbannete harmoniumet. Gorgon vaktmester har mast Pompel og Pilt til døde, og i siste episode spar han selv tåredryppende opp graven og gravlegger dem, tett fulgt av denne musikken.

Hadde jeg vært psykiater, ville jeg ha vært bekymret for pasienten Cerberus Shoal. Hallusinasjonene har tiltatt siden Mr. Boy Dog, og håpet om å komme ut i den normale verden igjen svinner stadig. Denne musikken smaker av tvangstrøyer og sterk, anti-psykotisk medisin. Disse folka ser på seg selv som kunstnere og ikke musikere. Ta dette som en halv advarsel i dette tilfellet! Den frie fantasi har tydeligvis ingen grenser, selv ikke når mentale sykdommer står i kø og banker på døra. Musikkollektivet CS tusler rundt i sokkelesten bak forseglede dører, sjekker bare at alle hengelåsene er i orden og trekker seg lengre inn i seg selv og lar galskapens alkemi jobbe videre.

Om det er bra eller dårlig? Vær så snill å ikke stille meg det spørsmålet! Jeg har hengelås på døra, vennligst ikke forstyrr meg!

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo