The Mercury Lift

Haste

CD (2003) - Century Media

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Nu-core

Hardcore-inspirert nu-metal uten de helt store låtene eller særlig særpreg.

Av Jonas Prangerød

Del på Facebook20.02.2004

Haste er et barskere alternativ for de som har gått lei eller vokst fra Linkin Park og Limp Bizkit. De kan både være vanskeligere tilgjengelige og hardere, men har også en del melodiøse sider. Bandet har to vokalister, en myk som synger eller skriker og en aggressiv som brøler. Dette er metal som har henta inspirasjon fra hardcore i stedet for hip-hop, så noen fullgod erstatning for rap-metal vil det kanskje ikke være. Haste mangler en del av de kommersielle elementene som gjør at slike band får spilletid på MTV i primetime. De har heller ikke særpreg nok til å bli forgudet av undergrunnen.

The Mercury Lift er full av sinte hyl, rå gitarer og høyt tempo. Det veksles mellom total utblåsning og rolige partier gjennom skiva og i låtene. Dette skaper variasjon og pustepauser. Likevel høres det ikke særlig spennende ut. Bandet kan være så forbanna de vil og ha så mye på hjertet at de nesten brister, men de når ikke helt fram til meg med låtene sine. Gitaristene Jason Burns og Nick Burnson riffer i hytt og pine uten at nakkehåra er i nærheten av å reise seg.

Etter noen runder med skiva sitter jeg igjen med en følelse av å observert førti minutter med forvokst amerikansk tenåringsfrustrasjon, uten at det som har skjedd i særlig grad har påvirka meg. Til tross for det voldsomme engasjementet hos bandet, har ganske lite klart å berøre meg som lytter vesentlig.

With All The Pride & Dignity Of A Drowning Swimmer er et godt eksempel på ei låt som har nu-metalens følerier, kombinert med metalliske hardcoregitarer. The Rescued representerer skivas mer mørke sider. A God Reclaims His Thorne og Force Is Always An Option viser de brutale hardcoresidene av bandet. Evidence Of A Wasted Ink er roligere, uten helt å ha Linkin Parks hitpotensiale.

Det er fare for at Haste publikumsmessig faller mellom stolene med denne skiva. Det vil si at verken nu-metal-kidsa eller metalhuene vil trykke den til sitt bryst.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: