Genre:
Rock
Spor:
Chemistry
The Coming Past
Situational Awareness
Devil May Care
Off the Grid
Years of Infinity
Home Sweet Hell
Mind Apart
Beast by Design
Untouched
Kult cover, kule låter, kjedelig album
Hvordan får man egentlig 10 bra låter til å fremstå så kjedelig?
Del på Facebook24.03.2004
Ute på nytt selskap slipper Susperia sitt etterlengtede tredjealbum Unlimited. Susperia, som kanskje har vært mest kjent for å huse den tidligere Dimmu-trommisen Tjodalv, har med sine to tidligere album (Predominance, 2001 og Vindication, 2002) bevist at de kan stå på egne ben. Etter en knallsterk debutskive, og en ikke fullt bra oppfølger, var jeg svært spent på hvordan dette kom til å låte.
Etter å ha spilt plata noen ganger er det beklagelig å måtte konstatere at det hele høres svært repetitivt ut. Joda, jeg groover og nikker samtykkende under de fleste låtene, men det nytter ikke når skiva som helhet fremstår som "kjedelig". Åpningssporet Chemistry er den desidert feteste låta her, og Unlimited holder deg faktisk klistret til høyttalerne de 3-4 første låtene. Men ikke stort mer.
Materialet som her serveres inneholder alt som gjør Susperia til Susperia. Men det blir som å bake pepperkake med 1 spiseskje sukker og 1 kilo pepper - alle ingrediensene er der, men blandingsforholdet blir feil. Vokalist Athera bruker stemmen sin på flere forskjellige måter, fra mørk growling til lyse heavy-kastrater. Når til og med de forskjellige vokaltypene brukes på hver låt, blir det dessverre ikke spennende i lengden.
Trash-innflytelsen kommer godt frem på Unlimited. Band som Testament og Pantera fremstår som en klar referanse. Er du fan av disse bandene, vet du hva som serveres på Unlimited - sjangermessig, i alle fall.
Unlimited har blitt et godt eksempel på en dårlig skive som egentlig ikke har en eneste ordentlig dårlig låt. Tolk det som du vil. Selv gleder jeg meg til å se Susperia på Infernofestivalen i påsken 2004. Å få servert det beste fra tre skiver live på Rockefeller kan vel ikke slå feil!
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere: