cover

Mirror Eye

Psychic Ills

CD (2009) - The Social Registry / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Drone / Psykedelia / Tribal / Space rock

Spor:
Mantis
Meta
Sub Synth
Eyes Closed
I Take You as My Wife Again
Fingernail Tea
The Way Of
Go to the Radio

Referanser:
Indian Jewelry
Excepter
Spacemen 3
The Hair and Skin Trading Company
The No-Neck Blues Band
Heavy Hands
Salvatore

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


The Joyous Cosmology

Digger du begreper som raga, transcenderende, kosmisk og hallusinogen i musikk så er døren åpen her.

Respekt til et band som åpner en skive med en ti minutter lang syretripp med eim av persiske tepper og røkelse. Det setter stemningen for de tre kvarterene som utgjør New York-bandets andre plate. Mirror Eye er i sin helhet hallusinogerende, røykbelagt og mystisk. Her er mye "inner space", indisk åndelighet, spaca jammer og denslags, men med et rytmisk, medrivende groove som bidrar til en kontinuerlig rugging under lytting.

"The more it succeeds, the more it fails" står det skrevet inne i omslaget. Det er et sitat av Alan W. Watts, som var en kjent britisk filosof i forrige århundre. Watts var dypt interessert i østlige religioner og asiatisk filosofi, som han gjorde tilgjengelig for et vestlig publikum. Han var også interessert i ulike former for sinnsutvidelse, og eksperimenterte tidlig med LSD. I en av sine titalls bøker om psykedeliske droger, The Joyous Comology, leverte han blant annet det praktfulle sitatet, som kanskje like gjerne kunne vært brukt her: "When you get the message, hang up the phone."

Psychic Ills "gets the message", tror jeg, men Mirror Eye er beviset på at de ikke har hengt på røret. Tvert imot, de legger det av og setter på høyttaler slik at vi kan del i deres psykedeliske ferd. Den nevnte innledende Mantis er med sin ragakraut særlig egnet til selvhypnose, noe bandet ikke vender tilbake til før på jevnlage I Take You As My Wife Again. Her møter Kraftwerksk displin og løselig jamming, minimal techno og shoegaze. Det er særlig disse to sporene - som altså utgør over 20 minutter av platen - som er de virkelige øyelukkerne her. Se også opp for gyngende Fingernail Tea, platens kanskje mest umiddelbare og ganske så "streit" (hvis man synes Hair & Skin Trading Co. og Spacemen 3 er streit) . Mellomsporene her er både noe uforløste (The Way Of) og mer som stemningsskapende bindeledd å regne.

Mirror Eye er vel ikke direkte sunn musikk, ei heller spesielt nyskapende (våre egne Salvatore penset innom samme landskap i ti år), men for en kveld i sofamodus så er den et perfekt tonefølge. Etterpå kan du åpne øynene og gå til drømmeland.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fever Ray - Fever Ray

(Rabid)

Elektronisk brilijant og lyrisk overlegent fra Karin Dreijer, som har laget ei plate som simpelthen er uimotståelig.

Flere:

Beach House - Beach House
Kullrusk - spring spring spring spring spring