cover

Jazz Under the Stars

Arne Domnérus Orkester

CD (1964) - Capitol / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Akustisk jazz / Storband / Fäbodjazz

Spor:
It Don't Mean a Thing
Sapristi
Saluki
Do-do
Visa
10:e augusti
Back Again

Referanser:
Jan Johansson
Duke Ellington
Thelonious Monk
George Russell

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


En sen kveld i Solliden

En jazzklassiker, med mange av de aller fineste svenske jazzmusikerne i storform.

Det hele åpnes med Duke Ellingtons It Don't Mean a Thing, arrangert for orkesteret av Jan Johansson. Innsatsene i blåserne sitter som støpt, og bassen vandrer hvileløst. En saksofon presenterer temaet; før nestemann tar over i en heseblesende solo; samtidig som messinginnsatsene puster ham i nakken. På slutten roes pulsen noe og låta avsluttes i harmoni.

Åpninga på Jazz Under the Stars er definitivt av det fyrrige slaget; men likevel finnes det dynamikk og et sterkt melodiøst fokus. Nettopp disse to faktorene var noen av fellesnevnerne for alle ensemblene Arne "Dompan" Domnérus var involvert.

Neste låt, Sapristi, er It Don't Mean a Things absolutte motpol. En stille, meditativ melodi som nesten høres folkeviseinspirert ut legger grunnlaget for et telepatisk samspill mellom Rune Gustafsson på akustisk gitar og Arne Domnérus, denne gangen på klarinett. Duoen kommer igjen på den den andre LP-siden, da med en svensk folketone, som de helt enkelt har kalt Visa (observante lyttere vil kjenne denne igjen fra Jan Johanssons Jazz på svenska, da kalt Visa Från Rättvik). Disse to kuttene gir et kjærkomment avbrekk fra storband-soundet og gir plata ekstra dybde og variasjon.

Saluki, Georg Riedels komposisjon oppkalt etter hunden hans er den tredje låta på plata, og er et spennende stykke jazz. Delt inn i flere deler utgjør den det lengste kuttet på hele 12 minutter. Den første delen introduserer en ganske langsom og dvelende melodi. Ut fra denne vokser Arne Domnérus' altsaksofon som improviserer og utbroderer melodien i alle mulige retninger. Den melodiske sikkerheten er slående; det er aldri noen tvil om hvor Dompan vil hen; hans ansatser er uten et fnugg av tvil. Overgangen til den andre, raskere delen, markeres ved en felles saksofonimprovisasjon som vokser ut av Domnérus solo. Det er fascinerende å høre hvordan de andre saksofonistene huker seg på de melodiske idéene fra soloen og klarer å skape en flytende overgang til den raskere og mer vandrende delen som følger, som er dominert av mange, kortere solistiske innslag. Dette varer imidlertid ganske kort før en en lyrisk melodi tar over. Denne kontrasterer fint mot det foregående, før det roes helt ned med en lengre bass-solo. Til slutt vender det opprinnelige temaet tilbake i en koda som avslutter låta. Saluki er på mange måter karakteristisk for orkesteret musikalske profil. Musikken er dynamisk og søkende på samme tid som den er utpreget melodisk og overraskende lett-tilgjengelig. Det dveles ikke ved hver del og det finnes en naturlig progresjon i hele låta.

Dette kan ha med å gjøre at låtene som finnes på denne plata ble utformet og skrevet for å fremføres live på en utendørsscene i Solliden, Stockholm på sensommeren 1964. Låtene måtte kommunisere til publikummet i benkeradene, samtidig som det måtte være en utfordring og morsomt å spille for orkesteret. Denne balansegangen takler Georg Riedel og Jan Johansson, de to hovedsaklige bidragsyterne og arrangørene, utrolig godt og denne plata er kanskje det fremste eksempelet på nettopp det. Musikken puster og kommuniserer, samtidig som den ikke henfaller til å bli taffeljazz uten noen videre musikalsk verdi.

På den andre LP-siden finnes det kortere låter, en skrevet av Jan Johansson, en av Georg Riedel og en arrangert av trompetisten Bosse Broberg. Alle er interessante, og domineres av det gjennomgående utrolig høye nivået orkesteret holdt på denne tiden. Jazz Under the Stars er en jazzklassiker, med mange av de aller fineste svenske jazzmusikerne i storform.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wire - Red Barked Tree

(Pink Flag)

Ikke like ukonvenjonelt som i glansdagene, men jakten på den perfekte poplåten fortsetter.

Flere:

Jonas Kullhammar Quartet - Plays Loud For The People
Stereolab - Sound-Dust