Genre:
Rock
Stiler:
Folk / Singer/songwriter / Blues
Spor:
Tangled up in Blue
Changing of the Guards
Groom's Still Waiting at the The Altar
Hurricane
Forever Young
Jokerman
Dignity
Silvio
Ring Them Bells
Gotta Serve Somebody
Series of Dreams
Brownsville Girl
Under the Red Sky
Knockin' on Heaven's Door
Se også:
Love and Theft - Bob Dylan (2001)
The Freewheelin' Bob Dylan - Bob Dylan (1963)
Highway 61 Revisited - Bob Dylan (1965)
Blonde on Blonde - Bob Dylan (1966)
Knocked Out Loaded - Bob Dylan (1986)
Ett spor:
Dignity
Dignity
Del på Facebook19.03.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
Vismannen Bob Dylan søker svar.
Noe har gått fryktelig galt. Vi lever i en "World gone wrong", en ny, mørk middelalder. Hva skal til for å finne litt verdighet i verden?
Ganske mye, viser det seg.
"Somebody got murdered on New Year's Eve.
Somebody said dignity was the first to leave.
I went into the city, went into the town,
went into the land of the midnight sun"
Bob Dylan leter høyt og lavt, i politikken, litteraturen, "The home of the blues" og dalen av tørre bein. Han møter mørkets sønner. Han møter lysets sønner. Han går inn i rødt og svart. Han spør Mary-Lou, hushjelpen, prins Phillip og hver politimann han treffer.
"Got no place to fade, got no coat,
I'm on the rollin' river in a jerkin' boat,
tryin' to read a note somebody wrote
about dignity"
Bob Dylan er ikke heller så lett å lese alltid. Han har bestandig vært en dårlig kritiker av sitt eget materiale. Tidlig på åttitallet klarte han å utelate storslåtte, episke "Blind Willie McTell" fra "Infidels". Noen år seinere vraket han både "Series of dreams" og "Dignity" fra "Oh mercy". I stedet tok han med middelmådigheter som "Where teardrops fall" og "Everything is broken", og lot mindre interessante "Political world" åpne albumet.
Da "Oh mercy" ble sluppet i 1989, hadde ikke Bob Dylan gitt ut en bedre plate siden "Street legal", elleve år tidligere. Men jeg klarer ikke la være å tenke på hva albumet kunne ha vært, dersom det hadde vært gjennomsyret av "Dignity" fra første sekund.
Sangen har ikke noe tradisjonelt refreng. Hvert vers slutter på ordet i tittelen. Bob Dylan elsker å lande på "Dignity". Han holder ordet inne, ruller det rundt i munnen, kjenner på konturene, smaker på hver stavelse. Så han slipper dem ut, én etter én, noen fort, andre forsiktig.
"Have you seen dig-niii-teee?".
Jeg har stor sans for produksjonen til Daniel Lanois, den tette, seige stemningen av sump og tåke som preget "Oh mercy". Men jeg foretrekker faktisk den bearbeidede versjonen av "Dignity", den Bob Dylan gjorde med Brendan O'Brien noen år seinere. Liveutgaven fra "MTV Unplugged" er heller ikke å forakte.
"Dignity" er en stor sang, samme hvordan Dylan framfører den. Den er hardkokt og vittig, som Raymond Chandlers kriminalromaner. Den er mørk og mystisk, som klassisk "film noir". Dessuten inneholder den en av mine favorittlinjer fra Bob Dylans diktning:
"Heard the tongues of angels,
heard the tongues of men,
wasn't any difference to me"
Han har sittet til bords med konger.
Han er blitt tilbudt vinger.
Men han har aldri vært særlig imponert.
"Har du sett verdigheten", spør Bob Dylan, i rollen som privatdetektiv.
Jeg må nok svare nei på det spørsmålet.
Men jeg har hørt den.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp