cover

Hjernen er alene

Seigmen

CD-EP (1994) - 1:70 / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Tungrock / Goth / Metal / Ambient

Spor:
Hjernen Er Alene
Korstoget
Monoloog
Mesusah (live)
Manifest

Referanser:
Tool
Fields of the Nephilim

Vis flere data

Se også:
Pluto - Seigmen (1992)
Ameneon - Seigmen (1993)
Total - Seigmen (1994)
Metropolis - Seigmen (1995)
Radiowaves - Seigmen (1997)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Monotoon

Suksess, tilbakeslag og nykonstruksjon av en norsk klassiker åpner nye dører.

Høsten 1993 var Seigmen-maskineriet på god gli med godt salg av Ameneon (ca. 3000 eks. i 1993) og en relativt omfattende norgesturné med godt publikumsoppmøte. Bandet kunne i et lite øyeblikk kikke på tall som lignet breakeven da de senhøstes satte seg på turnébussen for å finne veien hjem. Tallene forskjøv seg imidlertid uant raskt. På vei over Sognefjell tok bussen fyr, og instrumenter, utstyr og rigg brant inne i vraket. Etter det ble det unormalt stille fra tønsbergkvintetten. I hvert fall utad.

Innad i bandet gikk tiden med til å erstatte tapt utstyr og å tenke framover mot neste langspiller. Et eller annet sted i denne prosessen kom tanken på å gjøre en coverlåt opp, først nesten som en mekanisk idé, men etter hvert ble tanken gradvis integrert i det overliggende Seigmen-konseptet. I egenskap av selv å være et norskspråklig band var tanken at det ville være interessant å gjøre en coverversjon av en norskspråklig låt - en lite utprøvd disiplin i et stadig mer uttørket område. Det var faktisk først etter å ha kikket rundt i den aktuelle låtfaunaen at deLillos' Hjernen er alene (1988) dukket opp som den rette kandidaten. Her fant de lyrikk og stemninger som falt naturlig sammen med det dystre, melankolske Seigmen-universet, samtidig som låta bød på arrangementsmuligheter til å gjøre den til noe annet, noe eget.

En nykonstruksjon av Hjernen er alene viste seg å bli en suksess både kunstnerisk og kommersielt. Seigmens versjon er langt mer utagerende og brutal, samtidig som den ivaretar den indre, psykotiske og eksistensielle angsten fra deLillos' original. De klarer samtidig å forankre låta i sitt eget uttrykk ved å lade den med betraktelige mengder monotoni i spesielt Møklebusts tidvis primale vokal - en distinkt forskjell fra Lars Lillo-Stenbergs skjelvende melodiøsitet. Låta gir også en pekepinn på at Seigmens symfoniske ambisjoner har steget betraktelig fra uttrykket på Pluto og Ameneon. Låta garneres av strykere fra kvartetten Strings Unlimited under arrangementer fra Baard Slagsvold, vokalen bygges ut i trestemte harmonier og den eksplosive dynamikken i stigninger og fall er mesterlig kontant. Resultatet ble P3-spill og et salg som raskt og med god margin passerte gullstatus for singel (5000 eks), samtidig som Seigmen fikk en publikumspåkrevd allsangsklassiker i møte med et betraktelig større livepublikum. Slik sett er Hjernen er alene sjeldent nok blitt et likeverdig identitetsmerke mellom to så forskjellige band som Seigmen og deLillos.

Hjernen er alene EPen kan også sees på som en rydding av gamle skap med sin sammensetning av livekutt fra Pluto og Ameneon, samt ambiente interludier. Først blir vi presentert for en oppdatert versjon av Korstoget, innspilt live ved Hulen i Bergen for inkludering på Hulens jubileumsantologi Hulen - Fra A til Å (1994). Innspillingen forløp klokt nok uten publikum, og jeg sier 'klokt nok' fordi låta er blitt betraktelig senket i tempo, samtidig som arrangementet er strippet til det nesten ubehagelige - et nesten overmodig trekk som ga selsomme utslag blant enkelte publikummere da jeg så den framført ved Kroa i Bø høsten 1993. En underbelyst, demonisk Møklebust som lenet seg ut over scenekanten og erklærte:

Syk hud
skalperer sitt indre
og lar blodet flyte ned
i kjelen hvor jeg
koker mitt lik

ble rett og slett litt mye for noen, og det allerede glisne gulvet foran scenen ble raskt tømt med unntak av noen få dedikerte sjeler. Synd, de gikk glipp av det himmelvendt energiske og forløsende klimakset som aldri slo inn i originalen, men som altså endelig ble tilgjengelig med denne EPen.

Foruten et temmelig bankers valg i en noe nyansefattigere versjon av livefavoritten Mesusah inneholder dette mini-albumet også to ambiente spor signert Subgud, som senere ga ut to langspillere på egen hånd. Kuttene var en integrert del av Seigmens repertoar under Ameneon-turnéen; Manifest som intro og outro for konsertene, Monoloog som et interludium hvorunder Roths gitarintro på Mesusah kunne bygge seg opp, slik som hørt her. Live var det en mektig, brummende og effektivt stemningssettende opplevelse, og det var samtidig et veldig uvanlig trekk som vitnet om Seigmens bevisste holdning på å gjøre hver konsert til en helhet, en opplevelsespakke du bar med deg når du forlot konsertlokalet. Inkluderingen av disse sporene hjelper til med å gjøre Hjernen er alene EP til et must for såvel fans som nye band som vil lære noe om presentasjon. Samtidig er den et svært interessant innblikk i en periode der Seigmen sto så midt i en musikalsk dreining at de så framover og bakover på samme tid.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo