Genre:
Elektronisk
Stiler:
Minimalisme / Eksperimentell elektronika / Folktronica / Folkemusikk
Spor:
kvaale
vuku
kvaale II
mendel
tuv
gubijinso
neverdal
blåflat
kreken
morki
nold
ilka
Referanser:
Alog
Origami Arktika
Slagr
Orheim/Kaasin
Svalastog
Se også:
Bees - They Will Sting You/Rain Gutter Teasing Rusty Cat Sneezing - Phonophani & Vibracathedral Orchestra (2003)
Blant tusser og troll
Espen Sommer Eide står på toppen av fjellet og skuer ut over hele Huldreheimen og langt inn i dypet av norsk folkemusikk.
Del på Facebook09.07.2010
Folktronica er navnet på en genre som henspiller på møtet mellom elektronisk musikk og folkmusikk i en eller annen avart. Begrepet er særlig heftet til anglo-amerikanske artister, som Four Tet, Hood, Caribou eller Greg Davis. Få norske artister tilhører dette feltet - i hvert fall som legger norsk folkemusikk som grunnlag. Nå vet ikke jeg om Kreken er basert på opprinnelige norske folketoner, men det er noe med hele stemningen her som gir ekko av karrige fjellgarder og bortgjemte dalfører en gang for lenge, lenge siden. Og ingen får det helt til å høres ut som det Espen Sommer Eide her har kokt sammen.
På sitt fjerde album har Phonophani hvisket ut grensene mellom det elektroniske og det tradisjonelle, og han har laget en plate som strekker seg mot det grenseløse og enestående. Med basis i akustiske instrumenter (han har vel bygget noen av dem selv også) - og gjerne et enkelt, rytmisk fundament - skrur han sammen noen stykker som ikke høres ut som såkalt modernisert folkemusikk eller påtatt elektronisk musikk. Kreken opphøyes fra sitt grunnlag og eksisterer i en slags merkelig, tidløs sfære.
Helhetlig er Kreken en befriende vakker lytteropplevelse, fremhevet ytterligere med enkeltspor av det helt nydelige slaget. Jenny Hvals vokalinnslag (på Mendel og Blåflat) passer perfekt til Sommer Eides lydfragmenter, oppstykket skjønt melodiske og gjenkjennelige hørt med populærmusikalske ører. Dette er aldri en plate som trekker seg unna, men som heller trekker seg til lytteren.
På gjestesiden bør det også trekkes frem at David Grubbs (Gastr del Sol etc.) spiller gitar, den japanske vokalkunstneren Haco skaper østlig preg på Gubijinso og Agnethe Christensen gjør det samme med norske fortegn på Neverdal.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere: