Halber Mensch

Einstürzende Neubauten

CD (1985) - Some Bizarre / Plastic Head / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Halvt menneske - fullkommen plate

Hvorfor Einstürzende Neubauten er et av verdens viktigste band.

Av Anthon Andreassen

15.01.2007

I 1985 falt de siste brikkene i puslespillet på plass, og løsningsordet åpenbarte seg: Halber Mensch. Et massivt dokument fra et splittet Einstürzende Neubauten som ville ødelegge alle musikalske konvensjoner, bare for selv å snuble over en gullgruve av musikalsk skaperkraft. Og de er ikke komfortable med situasjonen.

De (riktignok få, og strengt tatt fanatiske) som ikke fulgte bandets utvikling på forgjengeren Zeichnungen des Patienten O. T., og følte at den gikk på akkord med det kompromissløse støykorstoget fra debuten Kollaps, satte glasskårene fast i halsen da de hørte denne.

Det hele starter nemlig med at basuner gjaller og himmelporten åpner seg: Et høystemt kor, resultatet av et samarbeid med den tyske multikunstneren Nikkolai Weidemann. Og det uten at et eneste trykkluftbor knuses i bakgrunnen.

Halber Mensch peker mot et mer spiselig, strukturert Neubauten, uten at man er i nærheten av radioformat ennå. Sangene har mer tradisjonell form, Bargeld har begynt å synge og sluttet å skrike, og samtidig lurer man stadig flere tradisjonelle instrumenter inn i miksen. Og det kler bandet utmerket.

Ja visst, mye låter fremdeles som katter som kveles og barn som dør, men i langt mer siviliserte former. Og mens konsertene i kjølvannet av O. T. ble beskrevet som "terroristic and death-despising", begynte de nå å minne mer om tradisjonelle sjøslag.

Det er dermed ikke sagt at Neubauten-konserter var et trygt sted å være. En av mange historier skal ha det til at F.M. Einheit en gang kuttet seg på en elektrisk sag og falt ned foran scenen. Her fikk han karret til seg en flaske vodka, og forsøkte selv å rense sårene med denne før han ble sendt i ambulanse til sykehus.

Først 20 minutter senere oppdaget resten av bandet at han var borte. Og fortsatte å spille.

Helt siden starten var Einstürzende Neubauten beheftet med et ikke uvesentlig narkotikamisbruk. Under arbeidet med Kollaps og Zeichnungen des Patienten O. T. arbeidet bandet ved flere anledninger opp mot fire døgn i strekk i studio. Uten søvn, og med store mengder speed innenbords.
Om det har sammenheng med graden av misbruk eller andre ting skal være usagt, men Halber Mensch er merkbart mindre rastløs enn sine forgjengere.

Med ro kommer trygghet, og med trygghet kommer storhet. For dette er ikke et mindre potent Neubauten, men et band som er i ferd med å endre premissene for sine rabuleringer. Med det utangspunkt at alt som minnet om konvensjoner i musikken måtte fjernes, var det nødvendig for bandet å selv være i konstant bevegelse for ikke å havne i glasshus.
Ironisk nok betød det i Neubautens tilfelle å nærme seg en mer tilgjengelig form.

Yu-Gung (Futter Mein Ego) slår an tonen fra start. En stødig beat, bygget opp live i studio med perkusjon i bunn, plukkes fra hverandre og bygges opp igjen med nye komponenter, før en altoppslukende synth tar over etter seks minutter og bokstavelig talt skyter grooven ned (tenk science fiction). Alt mens en klokke tikker som en bombe i bakgrunnen.

Seele Brennt er en klassiker innen sjangeren. En live-favoritt og en fire minutter lang maktdemonstrasjon i industri-dynamikk. Nok en gang er det Einheit og Unruhs perkusjon som danner fundamentet, og Bargeld nøyer seg med å hviske det første halvannet minuttet, før smertene tar overhånd og tvinger frem en serie skrik: "Vielleicht ist nur entzündet/Vielleicht ist nur entzündet, was da brennt/An Stelle meiner Seele/An der Stelle meiner Seele/Meine Seele brennt". Før han igjen kryper sammen og hvisker.

Ved siden av mer tradisjonell bruk av instrumenter, trår Bargeld tydeligere frem som lyriker på Halber Mensch. Aldri har hans karakteristiske evne til å ta ord ut av sin vante sammenheng og spinne sine nett av metaforer og analogier vært tydeligere enn her: "Tanzen nutzlos in der Sonne/Mach dir nichts aus/Sie machen gar aus/Ein Bild für die Götter/Schönen Gruβ vom Schnitter/Sicheln nicht sein!/Verwesen" (Halber Mensch) og "Ich versteck mich, sitz in meinem Loch/und warte auf die Träume, die mich retten" (Seele Brennt).

I tråd med dette blir vokalen tydeligere, og beveger seg bort fra den tidligere hviningen til mer fokus på den naturlige motstanden (særlig i konsonantene) i det tyske språket: "Es tanzt das Zet-En-Es/Tanzt das Zet-En-Es tanzt/Das Zet-En-Es tanzt/Die Stimulanz/Es tanzt die Stimulanzjen-seits" (Z.N.S.).

Der Tot Ist Ein Dandy er "big music" på vrangen. En massiv vegg av lyd som ikke slipper deg før det verker i øregangene. Og da har man av alle ting lyst til å høre den en gang til.
Das Schaben er nesten ti minutter med støy, og nesten i overkant utfordrende, før Sand tar det hele ned med soundtracket til spaghetti-westernen der helten aldri kommer lenger enn til bardisken etter å gitt Ennio Morricone en kule for pannen.

De som tidligere hadde avskrevet Neubauten som kompromissløse bråkmakere sto nå igjen og klødde seg i hodet. Fremdeles kompromissløse, ja visst, og fremdeles bråkete som få, men Halber Mensch demonstrerte at gruppen hadde flere strenger å spille på. At de kunne gjøre seg tilgjengelige og likevel forbli relevante. Og desto farligere.

Det visuelle har alltid vært viktig for Neubauten, og platen ble fulgt av filmen Halber Mensch – en times promo/live-dokumentar fra gruppens Japan-besøk i 1985, filmet av punkart-regissøren Sogo Ishii. Z.N.S.-promoen herfra var også den første Neubauten-videoen som dukket opp på "vanlige" musikkprogrammer på tv (ikke akkurat på heavy rotation, men dere skjønner tegningen).

Samtidig er omslaget til Halber Mensch et mektig måltid. En collage av tannkjøtt og skjeve tenner sørget garantert for at platen ikke solgte seg selv i butikkhyllene.

Samme kan det egentlig være - Halber Mensch er uansett ingen vakker plate. Den er stygg og mektig. Uhyre mektig.

Groovissimo

Thelma & Clyde - White Line

Mørk optimisme, massevis av driv og fremtidsassosiasjoner.

Flere: