cover

By This Time Last Year Everything Will Seem Younger

Monzano

CD (2010) - Spoon Train Audio / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Indierock / Twee-pop / Poprock

Spor:
The Mannequin Wakes
Yes, We Can't
Know Your Velocity
Grand Siblings
Waterways & Altitude
Even Bluer Pills
Cold Waters
The Nombers Game
Sleeping On Sleepers
The Buildings, Then The Trees

Referanser:
Built to Spill
The Shins
Death Cab for Cutie
Apples In Stereo
Dr. Dog

Vis flere data

Se også:
High Horses & One Trick Ponies - Monzano (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Indiefrieri

Dette bør kunne gjøre at Monzano går fra å være Oslos indiehelter til å bli nasjonale kjæledegger - og de gjør det med stil.

Noen ganger er jeg ganske treg i oppfattelsen, det kan jeg glatt innrømme. Og Monzano hadde gått meg hus forbi inntil de skulle være support for Mono i Oslo i april i fjor. Det var mye ynking fra flere kanter om at dette var en utrolig malplassert oppvarming. Og det var det også, uten tvil, men like fullt et band som det var lett å finne ting å like ved.

I etterkant har debuten High Horses & One Trick Ponies gått ned på høykant. Etter at vokalist Sjur Lyseid også har imponert med sitt andre prosjekt, The Little Hands Of Asphalt, med blant annet en lekker låt om Oslo, så har han en stemme som automatisk forbindes med en usedvanlig romslig og fin indiescene i hovedstaden.

Finurlig tittel har det blitt på det nye albumet til Monzano også, litt sci-fi filosofisk liksom. Og så inn i hampen typisk obskurt indieband. Men Monzano har ikke satset på den typiske vindskeive indiepopen i så stor grad som forrige gang, og det er noen brutalt lekre detaljer på By This Time Last Year.

For eksempel på Cold Waters, en låt som ble sneket inn på den andre Oslo samleplaten i desember og overbeviste stort der. Thea Glenton Raknes, som bidrar med vokal på det meste for tiden, bidrar også her på det som vel må være en av de flotteste duettene på ufattelig lenge. Ikke bare er kombinasjonen Raknes/Lyseid helt elektrisk, men låten i seg selv er griselekker.

Yes We Can't er et annet eksempel på dette. Og det er flere eksempler på klasselåter, og radiostasjoner med litt respekt for seg selv bør egentlig få opp ørene umiddelbart. På The Nombers Game lukter de neste litt på britiske stadionband like mye som amerikanske indieband. Det er nesten som om produksjonen bevisst holder litt tilbake iblant.

Jeg kan nesten forestille meg ansiktsuttrykkene på gjengen i studio da de hørte gjennom By This Time Last Year første gangen etter ferdigstilling. Noen tenkte sikkert at dette er jo altfor poppete, og her må ting skrues litt skeivt og noe trommer være litt i utakt for at ting skal stemme. Men nei, heldigvis ikke, det ville i så fall vært musikalsk voldtekt.

Med dette albumet bør Monzano opphøre som indiehelter i Oslo og gå over til å bli nasjonale kjæledegger. Det er litt som Kråkesølv egentlig, men litt siden dette er på engelsk så har det potensiale til å oppnå så mye, mye mer.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Green Day - American Idiot

(Reprise)

Alt i alt et vellykka punkeksperiment fra et evigungt, men samtidig modent band.

Flere:

Wilco - Yankee Hotel Foxtrot
Dizzee Rascal - Showtime